Gjelder et punkt i kontrakten som gir meg dårligere vilkår enn loven?
Nei, som hovedregel ikke. Et punkt i en kontrakt som er dårligere enn arbeidsmiljøloven, er ugyldig, fordi loven ikke kan fravikes til ugunst for arbeidstakeren med mindre det er særskilt fastsatt, jf. § 1-9. Da gjelder lovens regel i stedet for punktet, mens resten av avtalen står seg. Noen bestemmelser i loven åpner selv for avvik, ofte bare ved skriftlig avtale eller tariffavtale. Ferieloven har en tilsvarende regel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 1-9
Arbeidsmiljøloven § 1-9 har én setning: «Loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt.»
Det betyr at loven er et gulv. Du og arbeidsgiver kan avtale bedre vilkår enn loven gir. Dere kan ikke avtale dårligere, med mindre den aktuelle bestemmelsen selv sier at det er lov.
Regelen gjelder selv om du har signert frivillig og visste hva du skrev under på. Begrunnelsen er at en arbeidstaker ofte står svakere enn arbeidsgiver når kontrakten forhandles. Loven skal beskytte deg også mot avtaler du selv har gått med på.
Når en kontrakt er dårligere enn arbeidsmiljøloven: punktet er ugyldig
Er et punkt dårligere enn loven, er punktet ugyldig. Det er ikke hele kontrakten som faller bort. Resten av avtalen gjelder som før, og lovens regel trer inn der det ugyldige punktet sto.
Vanlige eksempler på ugyldige punkter:
- «Overtid er inkludert i lønnen» for en ansatt som ikke er leder eller i en særlig uavhengig stilling
- et overtidstillegg på under 40 prosent
- en oppsigelsesfrist som er lengre for deg enn for arbeidsgiver
- at du ikke har rett til pauser eller hvile
- en prøvetid på mer enn seks måneder, uten at en forskrift åpner for det
Du trenger ikke få punktet kjent ugyldig av en domstol før du kan påberope deg loven. Du kan vise til § 1-9 og kreve det loven gir, for eksempel etterbetaling av overtidstillegg.
Når loven selv åpner for avvik
Ordene «med mindre det er særskilt fastsatt» betyr at enkelte bestemmelser kan fravikes. Det står da i den bestemmelsen. Noen eksempler:
- Oppsigelsesfristen er én måned hvis ikke annet er skriftlig avtalt, etter arbeidsmiljøloven § 15-3. Lengre frist kan avtales. Kortere frist kan før oppsigelsen bare avtales gjennom tillitsvalgte i en virksomhet med tariffavtale. Fristen kan heller aldri være lengre for deg enn for arbeidsgiver.
- Gjennomsnittsberegning av arbeidstid kan avtales skriftlig mellom deg og arbeidsgiver, innenfor grensene i § 10-5.
- Mange av arbeidstidsreglene kan fravikes av tillitsvalgte i virksomheter bundet av tariffavtale, men ikke av deg alene.
- Arbeidstidsreglene i kapittel 10 gjelder i hovedsak ikke for ledende stillinger og særlig uavhengige stillinger, etter § 10-12.
Det siste er en vanlig kilde til uenighet. At kontrakten kaller deg «leder», avgjør ikke saken. Det som teller, er hva du faktisk gjør og hvor mye du bestemmer selv.
Ferieloven har sin egen regel
Ferieloven § 3 sier det samme om ferie: loven kan ikke fravikes til skade for arbeidstakeren, med mindre det står i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale. Er et avvik tillatt, må avtalen være skriftlig for at arbeidsgiver skal kunne påberope seg den.
Et kontraktspunkt om at feriepenger «er inkludert i timelønnen», eller at du bare har tre ukers ferie, er derfor ikke gyldig. Du har krav på feriepenger og ferie etter loven.
Synnøve leser kontrakten på nytt
Synnøve er ansatt som prosjektkoordinator i et IT-firma med 52 000 kroner i måneden. Hun har ingen personalansvar og følger planer som andre lager. Kontrakten sier at «overtid inngår i lønnen», og at oppsigelsesfristen er tre måneder for henne og én måned for arbeidsgiver.
I fjor høst jobbet hun 60 timer ut over lovens grense på 40 timer i uken, i forbindelse med en leveranse. Hun fikk ingen ekstra betaling.
Begge punktene er dårligere enn loven. Synnøve er ikke i en ledende eller særlig uavhengig stilling, så § 10-6 gjelder fullt ut. Hun har krav på minst 40 prosent tillegg for overtidstimene i tillegg til vanlig timelønn. Med 1 950 timer i årsverk er timelønnen om lag 320 kroner, og hun kan kreve rundt 448 kroner per overtidstime, til sammen omkring 26 900 kroner. Gjelder det en tariffavtale med egne regler for å regne ut timelønnen, kan tallet bli et annet.
Oppsigelsesfristen kan heller ikke være lengre for henne enn for arbeidsgiver, etter § 15-3 åttende ledd. Kontraktens tre måneder gjelder ikke. Hun kan si opp med samme frist som arbeidsgiver, én måned. Resten av kontrakten gjelder som før.
Når du kan gi avkall likevel
§ 1-9 hindrer avtaler som på forhånd tar fra deg lovens rettigheter. Når en konkret tvist har oppstått, for eksempel etter en oppsigelse, kan du som hovedregel inngå et forlik eller en sluttavtale der du gir opp et krav mot noe annet. Det er en avtale om et bestemt krav, ikke en generell innskrenkning av lovens vern.
Vent likevel ikke for lenge med å kreve det loven gir deg. Krav på etterbetaling av lønn, for eksempel overtidstillegg, foreldes som hovedregel etter tre år, jf. foreldelsesloven § 2. Har du hatt et ugyldig punkt i kontrakten i mange år, kan du derfor tape de eldste månedene. Les mer i Når foreldes et lønnskrav?
Kort oppsummert
- Et punkt i en kontrakt som er dårligere enn arbeidsmiljøloven, er ugyldig etter § 1-9.
- Lovens regel gjelder da, og resten av kontrakten står seg.
- Noen bestemmelser åpner selv for avvik, ofte bare skriftlig eller gjennom tariffavtale.
- Ferieloven § 3 gir samme vern for ferie og feriepenger.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.