§ 1-9. Kan man avtale dårligere vilkår enn loven?
Du kan aldri inngå en avtale med arbeidsgiveren din som gir deg dårligere rettigheter enn det arbeidsmiljøloven krever. Loven er ufravikelig. Selv om du i full offentlighet har signert på at du ikke vil ha overtidstillegg, eller at du kan sies opp på dagen, er en slik kontrakt ugyldig og verdiløs.
Loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt.
Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Den finnes for å beskytte den svake parten i et arbeidsforhold: deg som er ansatt. Lovgiver vet at arbeidsgivere ofte har makten. Hvis det var lov å avtale hva som helst, ville mange arbeidsgivere bare krevd at du fraskrev deg rettighetene dine for i det hele tatt å få jobben.
Derfor finnes paragraf 1-9. Den er et stålskjold. Den sier at "loven kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker". Du kan ikke fraskrive deg oppsigelsestiden din. Du kan ikke gi slipp på retten til et forsvarlig arbeidsmiljø. Du kan ikke si "jeg trenger ikke overtidsbetalt". Alle avtaler som stiller deg dårligere enn lovens minimumskrav, er ugyldige, uansett hvor mange ganger du har signert dem.
Det finnes et viktig unntak i selve setningen: "med mindre det er særskilt fastsatt". I noen få paragrafer sier loven uttrykkelig at "dette kan fravikes ved skriftlig avtale" eller "dette kan tillitsvalgte avtale noe annet om". Et typisk eksempel er arbeidstid, der en fagforening kan avtale å utvide grensene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid (turnus). Men der loven ikke uttrykkelig tillater at du bytter bort rettigheten din, er lovens regel absolutt.
Men kan sjefen gi meg bedre vilkår? Ja, absolutt! Legg merke til ordene "til ugunst". Det betyr til skade for deg. Det er alltid lov å avtale noe som er bedre enn loven. Loven gir deg for eksempel rett til 14 dagers oppsigelsestid i prøvetiden, men dere kan gjerne avtale 3 måneder. Loven gir deg 40 prosent overtidstillegg, men sjefen kan gjerne gi deg 100 prosent. Loven er et gulv, ikke et tak.
Jonas er ung og vil veldig gjerne ha jobb som servitør. Eieren av restauranten gir ham en kontrakt der det står: "Jonas aksepterer at han ikke får utbetalt overtidstillegg hvis han jobber mer enn 9 timer på en dag, siden han får beholde all tips selv. Jonas aksepterer også at han kan sies opp uten varsel hvis han knuser servise." Jonas signerer kontrakten for å sikre seg jobben. To måneder senere jobber han en 12-timers vakt, og eieren nekter å betale overtid og viser til kontrakten. Jonas tar kontakt med en rådgiver. Rådgiveren peker på § 1-9. Kontrakten Jonas signerte bryter med lovens minimumsregler for overtid (§ 10-6) og oppsigelsesvern. Den er derfor ugyldig. Arbeidsgiveren må betale overtidstillegget, selv om Jonas hadde sagt ja til å droppe det.
- Arbeidsgiver tror en skriftlig kontrakt trumfer loven fordi "vi er enige om det".
- Ansatte tør ikke klage på ulovlige arbeidsforhold fordi de har "skrevet under på det".
- Utenlandske bedrifter i Norge bruker kontrakter fra hjemlandet og tror norske regler ikke gjelder fordi de ansatte har godtatt hjemlandets vilkår.
- Arbeidsgiver tvinger ansatte til å fraskrive seg retten til å varsle om kritikkverdige forhold i bytte mot en sluttpakke. (Også helt ugyldig).
Hvis du oppdager at det står noe i kontrakten din som er dårligere enn loven (for eksempel: "Vi betaler bare 20 % overtidstillegg"), trenger du egentlig ikke å få panikk eller nekte å signere. Du kan faktisk signere, få jobben, og senere kreve lovens minstestandard likevel. Avtalen om 20 % er nemlig ugyldig, og det er lovens krav om 40 % som automatisk gjelder i stedet.
Men i praksis er det best å rydde opp med en gang. Si høflig ifra: "Jeg ser det står at jeg ikke har rett til pauser hvis det er travelt. Bare så vi er enige, arbeidsmiljøloven krever at jeg får pause, og den regelen kan man jo ikke velge bort etter § 1-9. Kan vi endre dette i teksten så alt blir riktig?" En seriøs sjef vil umiddelbart endre det. En sjef som nekter, er en du sannsynligvis ikke vil jobbe for uansett.