Gir trykksår på sykehuset rett til erstatning?
Trykksår på sykehus eller sykehjem kan gi erstatning når de skyldes mangelfull pleie og forebygging. I tillegg må såret ha gitt et økonomisk tap på minst 10 000 kroner, eller en varig og betydelig skade. Mange trykksår gror, og mange som får dem, er eldre uten inntektstap. Derfor ender en del saker uten penger, selv når NPE finner at pleien sviktet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva trykksår på sykehus er, og hvorfor de kan forebygges
Et trykksår er en skade i huden og vevet under, som oppstår når kroppen ligger eller sitter for lenge i samme stilling. Hælene, korsryggen og hoftene er utsatt. Sårene kan bli dype og ta måneder å gro.
De fleste trykksår kan forebygges. God praksis er å vurdere risikoen når pasienten blir lagt inn, snu pasienten jevnlig, bruke trykkavlastende madrass og puter, følge med på huden og sørge for god ernæring. Pleien skal dokumenteres i journalen.
Pasientskadeloven gjelder både sykehus og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det betyr at trykksår på sykehjem og i hjemmesykepleien også kan meldes til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), se pasientskadeloven § 1.
Når pleien regnes som svikt
Grunnlaget for erstatning er pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a, svikt ved ytelsen av helsehjelp. Pleie er helsehjelp. NPE ser på om forebyggingen var god nok for akkurat denne pasienten.
Typiske tegn på svikt er:
- det ble ikke gjort noen risikovurdering, selv om pasienten var sengeliggende
- journalen viser ikke at pasienten ble snudd eller fikk riktig madrass
- et rødt område på huden ble ikke fulgt opp før det ble et åpent sår
- såret ble ikke behandlet riktig etter at det oppsto
Andre ledd i § 2 sier at det skal tas hensyn til om rimelige krav til virksomheten er satt til side. Utilstrekkelige ressurser gir ikke ansvar når fordelingen av ressursene var forsvarlig og standarden ellers var god. Travelhet på en avdeling er altså ikke alltid en unnskyldning, men heller ikke alltid svikt.
Hva journalen må vise
Helsepersonell har plikt til å føre journal etter helsepersonelloven § 39. Hva journalen skal inneholde, står i helsepersonelloven § 40: de opplysningene som er relevante og nødvendige om pasienten og helsehjelpen. For en pasient med risiko for trykksår betyr det som regel notater om risikovurdering, hvor ofte pasienten ble snudd, hvilket underlag som ble brukt og hvordan huden så ut.
NPE bygger vurderingen på det som står der, sammen med uttalelser fra de som pleiet pasienten. Mangler slike notater, blir det vanskeligere å vise at forebyggingen ble gjort. Trykksår deles ofte inn i fire grader, fra rød hud som ikke blekner til dype sår ned mot bein. Graden og hvor raskt såret utviklet seg, sier noe om hvor lenge det sto på uten tiltak.
Når trykksåret ikke gir erstatning
Hos noen pasienter oppstår trykksår selv med god pleie. Det gjelder ofte de sykeste, som har dårlig blodsirkulasjon, er underernærte eller ligger for døden. Da kan såret skyldes tilstanden og ikke pleien.
Den andre grensen er tapet. Etter pasientskadeloven § 4 erstattes ikke økonomisk tap under 10 000 kroner. En pensjonist som får et trykksår som gror, har ofte ingen tapt inntekt og små utgifter. Da er det ikke noe å erstatte, selv om NPE er enig i at pleien sviktet.
Menerstatning krever at skaden mest sannsynlig vil vare i minst ti år og gi minst 15 prosent medisinsk invaliditet. Et sår som gror, gir sjelden det. Et sår som fører til amputasjon eller varig nedsatt gangfunksjon, kan gjøre det.
NPE gir heller ikke oppreisning for smerte og ubehag. Det er en del av grunnen til at mange pårørende opplever svaret som urettferdig.
trykksår på hælen etter et hoftebrudd
Torunn er 84 år og bor hjemme. Hun brekker hofta og ligger tre uker på sykehus. Journalen viser ingen risikovurdering og ingen notater om snuing de første ti dagene. Da hun skrives ut, har hun et dypt trykksår på hælen.
Sønnen Sindre melder saken til NPE. NPE finner at forebyggingen var mangelfull. Såret gror etter fem måneder, men Torunn har mistet så mye kraft at hun må ha praktisk hjelp hjemme i lengre tid enn ventet. Sindre dokumenterer at familien har kjøpt hjelp til rengjøring og handling for 18 000 kroner i perioden hvor såret holdt henne i sengen. Kostnaden er over grensen på 10 000 kroner, og NPE vurderer kravet.
Hadde familien gjort jobben selv uten å kjøpe hjelp, kunne tapet likevel blitt vurdert som tap i arbeid i hjemmet. Da må de vise hva hun klarte før og etter.
Når pasienten dør
Får en pasient trykksår og dør, kan de etterlatte søke NPE. De må da vise at svikten i pleien førte til dødsfallet eller gjorde det tidligere enn ellers. Det er vanskelig når pasienten var alvorlig syk fra før. Erstatningen kan gjelde utgifter til gravferd og eventuelt forsørgertap.
Ønsker familien at pleien skal undersøkes, uavhengig av erstatning, kan de be tilsynsmyndigheten om å vurdere om det har skjedd et pliktbrudd, etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4. Det er en egen ordning med andre regler, forklart i artikkelen om klage til Helsetilsynet i tillegg til NPE.
Kort oppsummert
- Trykksår på sykehus eller sykehjem kan gi erstatning når forebygging og pleie sviktet.
- Journalen er sentral: den skal vise risikovurdering, snuing og oppfølging av huden.
- Såret må ha gitt et økonomisk tap på minst 10 000 kroner eller en varig og betydelig skade.
- Mange får medhold på svikt, men ingen utbetaling fordi tapet er for lite.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.