§ 39. Plikt til å føre journal

Paragrafen pålegger den som yter helsehjelp, en plikt til å føre journal for hver enkelt pasient, med opplysninger som beskrevet i § 40. Andre ledd retter seg mot helseinstitusjoner: de skal utpeke én person med det overordnede ansvaret for den enkelte journal, som blant annet avgjør hvilke opplysninger journalen skal inneholde. Tredje ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å pålegge helsepersonell å føre en egen journal som pasienten selv oppbevarer, kalt egenjournal.

Journalplikten er en av de mest grunnleggende dokumentasjonspliktene i loven, fordi journalen er selve kilden til det som senere kan kontrolleres, rettes eller brukes som bevis. Ansvarsplasseringen i andre ledd får særlig betydning i større institusjoner med mange behandlere involvert i samme journal.

§ 39 er utgangspunktet for hele kapittel 8 om dokumentasjonsplikt, og de øvrige bestemmelsene bygger direkte på den. § 40 fastsetter kravene til hva journalen skal inneholde, og at den skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. § 41 gir pasienten rett til innsyn i journalen som er ført etter § 39, mens §§ 42, 43 og 44 regulerer henholdsvis retting, sletting og journal ført på feil person - alt sammen forutsetter at det først finnes en journal å rette, slette eller få innsyn i. § 47 åpner for at journalmateriale kan kreves lagt fram som bevis i rettssak eller forvaltningssak om helsepersonells yrkesutøvelse.