Kari skulle ha satt inn en ny hofte. Operasjonen gikk teknisk sett fint, men noen dager senere fikk hun høy feber. Det viste seg å være en alvorlig infeksjon i operasjonssåret, og hun måtte tilbake på operasjonsbordet to ganger til. Er dette en pasientskade? Kanskje. Kanskje ikke. Og nettopp den usikkerheten er grunnen til at så mange nordmenn hvert år lurer på hva ordet egentlig betyr.
Den korte definisjonen
En pasientskade er, enkelt sagt, en skade som en pasient blir påført i forbindelse med at hun eller han mottar helsehjelp. Det kan være en fysisk skade, som en infeksjon, en nerveskade eller en feilmedisinering. Det kan også være en psykisk skade, for eksempel som følge av en alvorlig hendelse under behandling. Det avgjørende er at skaden har oppstått "i forbindelse med" ytelsen av helsehjelp — altså mens du var i kontakt med helsevesenet for undersøkelse, behandling, pleie eller lignende.
Pasientskadeloven bruker ikke ordet "feil" i denne grunndefinisjonen. Det er et bevisst valg. Loven skiller mellom selve skaden (det faktiske hendelsesforløpet — hva som skjedde med kroppen din) og spørsmålet om det finnes et ansvarsgrunnlag som gjør at du har krav på erstatning for skaden. Det er fullt mulig å ha blitt påført en skade under behandling uten at du automatisk har rett på penger for det. De to spørsmålene må holdes fra hverandre, selv om de i dagligtale gjerne smelter sammen til ett.
Ikke alt uheldig er en pasientskade i juridisk forstand
Det er lett å tenke at "noe gikk galt, altså er det en pasientskade". Virkeligheten er mer nyansert. Kroppen er uforutsigbar, og selv den beste behandling kan gi et resultat pasienten ikke ønsket seg. Hvis Kari sin infeksjon skyldtes at hun selv hadde en svekket immunforsvar og infeksjonen oppsto til tross for at alt ble gjort etter boken, kan det likevel regnes som en pasientskade rent faktisk — men det er en helt egen vurdering om det også gir grunnlag for erstatning, som du kan lese mer om i våre andre artikler om ansvarsgrunnlag og komplikasjoner.
Poenget her er at "pasientskade" i seg selv er et ganske vidt og nøytralt begrep. Det beskriver at noe skjedde med helsen din i møte med helsevesenet. Det sier ingenting om hvem — om noen — som "har skylden".
Hvorfor er dette skillet viktig for deg?
Fordi det påvirker hvordan du bør tenke når du vurderer å ta kontakt med Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Du trenger ikke å kunne bevise at en bestemt lege eller sykepleier gjorde noe galt for å melde inn en sak. Du trenger heller ikke selv å avgjøre om det du opplevde "teller" som pasientskade før du søker — det er nettopp det NPE skal vurdere. Mange kvier seg for å ta kontakt fordi de tenker "dette er sikkert bare uflaks, ikke en ordentlig skade". Men terskelen for å få saken vurdert er lavere enn mange tror, og det koster deg ingenting å få et klart svar.
Eksempler på hendelser som kan være pasientskader
For å gjøre det konkret: en pasientskade kan for eksempel være en nerveskade etter en operasjon, en forsinket kreftdiagnose som gjorde behandlingen mer omfattende enn nødvendig, en allergisk reaksjon på medisin som burde vært unngått, en fødselsskade, en beinbrudd som ikke ble oppdaget på røntgen, eller en infeksjon som oppsto fordi hygienerutinene ikke ble fulgt. Listen er ikke uttømmende — pasientskadeloven dekker et bredt spekter av helsehjelp, fra fastlegekontoret til det store universitetssykehuset.
Hva bør du gjøre hvis du lurer på om du har vært utsatt for en pasientskade?
Det første steget er sjelden å konsultere en advokat. Det første steget er som regel å kontakte NPE, som har som jobb å utrede nettopp dette spørsmålet gratis. Du kan også ta kontakt med pasient- og brukerombudet i ditt fylke, som gir gratis og uavhengig veiledning til pasienter og pårørende — de kan hjelpe deg å sortere tankene før du eventuelt går videre. Har du en alvorlig eller komplisert sak, kan det etter hvert også være aktuelt å snakke med en advokat med erfaring fra pasientskadesaker, særlig hvis NPE avslår kravet og du vurderer å klage.
Denne artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke individuell juridisk eller medisinsk vurdering av din konkrete sak.
I de neste artiklene går vi dypere inn i selve loven, hvem NPE er, og hvordan du finner ut om nettopp din opplevelse kan gi grunnlag for erstatning.