Gir en skadet nerve under operasjonen rett til erstatning?
En nerveskade etter operasjon gir rett til erstatning når den skyldes at operasjonen ikke ble gjort slik god praksis krever. Det gjelder for eksempel når kirurgen ikke fant og beskyttet nerven, eller valgte en metode som ga unødig risiko. Er nerveskaden en kjent risiko som inntraff selv om alt ble gjort riktig, får du som regel ikke erstatning. Unntak gjelder skader som er særlig store eller særlig uventede.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en nerveskade etter operasjon gir erstatning
Nerver ligger tett inntil mange av de stedene kirurger jobber. Ved operasjoner i halsen, i skulderen, i håndleddet og i ryggen er risikoen for nerveskade velkjent. Derfor blir mange slike saker avslått hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Andre får medhold, og forskjellen ligger i hvordan operasjonen ble gjort.
Grunnlaget er pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a, som gir erstatning ved «svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes». NPE ser på om operasjonen ble gjort i tråd med god praksis på det tidspunktet. Spørsmålene er ofte disse:
- Var operasjonen nødvendig, og var metoden riktig valgt?
- Ble nerven identifisert og beskyttet der det var mulig?
- Ble pasienten lagt riktig på operasjonsbordet, med avlastning for armer og bein?
- Ble tegn på nerveskade fulgt opp raskt etter inngrepet?
Svaret på ett av disse kan være nok. Det er ikke et krav at kirurgen var uaktsom.
Når det er uklart hva som skadet nerven
Ofte vet ingen sikkert hva som skjedde. Journalen sier bare at operasjonen gikk som planlagt, og du våkner med nummenhet eller lammelse.
Pasientskadeloven § 3 hjelper deg her. Kan årsaken ikke bringes på det rene, og skaden sannsynligvis skyldes «ytre påvirkning» under behandlingen, skal det normalt antas at det var svikt. En nerve som er kuttet, klemt eller strukket under et inngrep, er typisk ytre påvirkning.
Regelen gjelder ikke når skaden like gjerne kan skyldes sykdommen eller skaden du ble operert for. Et brudd kan selv skade nerver. I en sak om nerveskade etter et brukket håndledd kom NPE til at skaden skyldtes bruddet og ikke operasjonen.
Nerveskade fra leiet på operasjonsbordet
Ikke alle nerveskader kommer fra kirurgens instrumenter. Under lange inngrep kan trykk mot en albue, et kne eller en skulder skade en nerve. Forebygging med puter og riktig stilling er en del av god praksis.
To saker i saksbanken viser hvor grensen går. En pasient fikk nummen hånd etter en tarmoperasjon på grunn av trykk mot albuenerven, og fikk medhold. En annen fikk nerveskade i leggen etter seks timer i kne- og albueleie, men NPE mente leiet var et forsvarlig valg, og han fikk avslag.
Kjent risiko og særlig stor skade
Har kirurgen gjort alt riktig, og nerveskaden er en kjent komplikasjon ved inngrepet, er hovedregelen at du ikke får erstatning. Du må godta den risikoen som følger med en nødvendig operasjon.
Paragraf 2 tredje ledd åpner likevel for erstatning når skaden er «særlig stor eller særlig uventet» og ikke er en risiko pasienten må akseptere. NPE ser på hvor sjelden skaden er, hvor alvorlig den ble sammenlignet med sykdommen, og om du ble informert. Regelen brukes sjelden. Eksempler kan være en lammelse etter et lite, planlagt inngrep hos en ellers frisk pasient.
Når du ikke ble informert om risikoen
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 skal du få vite om mulige risikoer og bivirkninger før behandlingen. Mangelfull informasjon kan i seg selv være svikt. Da må det være sannsynlig at du ville takket nei til operasjonen, eller valgt en annen behandling, hvis du hadde fått vite om risikoen. Var operasjonen nødvendig og uten gode alternativer, er det vanskelig å vinne fram på dette alene. Les mer om manglende informasjon fra legen.
hes stemme etter operasjon i halsen
Gro er 47 år og lærer. Hun blir operert for en forstørret skjoldbruskkjertel (struma). Etter operasjonen er stemmen hes og svak. Det viser seg at nerven til det ene stemmebåndet er skadet.
Journalen viser at kirurgen ikke identifiserte nerven under inngrepet, selv om det var vanlig praksis ved denne typen operasjon. NPE kommer til at det var svikt. Hadde nerven blitt funnet og skånet, ville skaden mest sannsynlig ikke skjedd.
Gro tjener 620 000 kroner i året. Under sykmeldingen dekker sykepengene lønnen fullt ut. Etter et år med logoped går hun ned til 80 prosent stilling, fordi stemmen ikke tåler full undervisning. Hun taper 124 000 kroner i året før skatt. For en så liten nedgang får hun ikke uføretrygd. NPE beregner både tapet fram til vedtaket og framtidig inntektstap. Blir skaden varig og vurdert til minst 15 prosent medisinsk invaliditet, får hun menerstatning i tillegg.
Hadde kirurgen funnet og skånet nerven, og den likevel blitt skadet, ville saken vært en kjent komplikasjon. Da hadde Gro trolig fått avslag.
Slik ruster du saken
Be om journalen fra operasjonen, særlig operasjonsbeskrivelsen. Den viser hvordan inngrepet ble gjort, om nerven er nevnt, og hvilket leie du lå i. Noter når du først merket nummenhet, smerter eller svakhet, og hvem du sa det til.
Fristen er tre år fra du forsto, eller burde forstått, at skaden kan skyldes operasjonen. Det gjelder selv om du venter på å se om nerven tar seg opp. Du kan søke NPE mens du fortsatt er under behandling.
Kort oppsummert
- Nerveskade etter operasjon gir erstatning når inngrepet ikke ble gjort slik god praksis krevde.
- Er årsaken uklar og skaden sannsynligvis kom av ytre påvirkning under operasjonen, legges det normalt til grunn at det var svikt.
- En kjent komplikasjon gir som regel ikke erstatning, med unntak av særlig stor eller særlig uventet skade.
- Manglende informasjon om risikoen kan gi erstatning hvis du ville takket nei til operasjonen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.