Alle kirurgiske inngrep innebærer en viss risiko, og det opplyses som regel om dette før man samtykker til operasjon. Men når komplikasjonene faktisk inntreffer, er det naturlig å lure på om dette var noe man burde forventet, eller om noe konkret gikk galt underveis. Denne artikkelen forklarer hvordan NPE trekker det skillet.

Kjent risiko versus svikt

Dette er kjernen i nesten alle operasjonssaker: en operasjon kan gå «galt» i den forstand at resultatet ble dårlig eller at det oppsto en komplikasjon, uten at det foreligger noen erstatningsberettiget svikt. Kirurgi er ikke en eksakt vitenskap, og selv de mest erfarne kirurgene vil av og til oppleve komplikasjoner til tross for at alt gjøres riktig – det er derfor pasienter informeres om risiko før de samtykker til inngrepet.

Det som gir grunnlag for erstatning, er ikke komplikasjonen i seg selv, men om det forelå en svikt i hvordan operasjonen ble planlagt, gjennomført eller fulgt opp i etterkant, vurdert opp mot alminnelig god faglig standard. NPE og deres sakkyndige ser typisk på tre faser:

Forberedelsene

Ble riktig operasjonsmetode valgt ut fra pasientens tilstand? Ble nødvendige undersøkelser gjort på forhånd for å avdekke forhold som burde påvirket valg av metode eller tilnærming?

Selve gjennomføringen

Ble inngrepet utført med riktig teknikk? Ble feil instrument eller feil dosering av eventuelle hjelpemidler brukt? Oppstod det en skade på et organ, en nerve eller et blodkar som ikke er en forventet del av inngrepet, og som tyder på at noe i selve utførelsen sviktet?

Oppfølgingen etterpå

Ble tegn til komplikasjoner – som blødning, infeksjon eller manglende tilheling – fanget opp og håndtert raskt nok etter operasjonen? Mange operasjonsskader forverres unødig ikke på grunn av selve inngrepet, men fordi et varselsignal i etterkant ikke ble tatt på alvor.

Eksempler på svikt ved kirurgi

Typiske eksempler NPE ser i praksis, er skade på nærliggende organer eller nerver som ikke er en akseptert del av det aktuelle inngrepet, feilplassering av kirurgisk utstyr, forveksling av operasjonssted (svært sjeldne, men alvorlige saker), manglende eller mangelfull oppfølging av postoperative symptomer, samt utilstrekkelig informasjon i forkant som gjør at pasienten ikke fikk et reelt grunnlag for å samtykke til den valgte metoden.

Et eksempel

Kari skulle fjerne galleblæren med et vanlig kikkhullsinngrep. Under operasjonen ble en gallegang skadet – en sjelden, men kjent risiko ved denne typen kirurgi. Det avgjørende for om Kari har krav på erstatning, er ikke at skaden oppsto, men hvordan den oppsto og hvordan den ble håndtert videre. Dersom gjennomgang av operasjonsbeskrivelsen viser at skaden skyldtes en teknisk feil i identifiseringen av strukturene under inngrepet – noe som avviker fra anerkjent operasjonsteknikk – vil dette kunne utgjøre en svikt. Dersom skaden derimot oppsto til tross for at kirurgen fulgt korrekt teknikk, og fordi Karis anatomi var uvanlig og vanskelig å tolke selv med forsvarlig fremgangsmåte, vil det trolig ikke foreligge ansvarsgrunnlag for selve skaden — men dersom skaden ikke ble oppdaget og korrigert raskt nok i etterkant, kan det likevel foreligge en selvstendig svikt i oppfølgingen.

Informert samtykke er ikke det samme som ansvarsfraskrivelse

Mange tror at fordi de signerte et samtykkeskjema eller fikk muntlig informasjon om risiko før operasjonen, har de i realiteten gitt avkall på retten til erstatning dersom noe går galt. Det stemmer ikke. Informert samtykke handler om at du har fått nok informasjon til å ta en veloverveid beslutning om å gjennomføre inngrepet – det fritar ikke helsepersonellet for ansvar dersom selve utførelsen eller oppfølgingen sviktet.

Grunnvilkårene

Som ved andre pasientskader gjelder de samme grunnvilkårene: økonomisk tap over 10 000 kroner, medisinsk invaliditet over 15 prosent, eller dødsfall. Mindre komplikasjoner som går over av seg selv uten varige følger, vil derfor sjelden nå opp til erstatning selv om de i utgangspunktet skyldtes en svikt, ganske enkelt fordi tapet blir for lite.

Hva bør du gjøre?

Har du hatt en operasjon med et utfall som gjør deg usikker på om noe gikk galt underveis, er veien videre den samme som ved andre pasientskader: send inn en søknad til NPE, som vil innhente operasjonsjournal og annen dokumentasjon og vurdere saken med hjelp av uavhengige sakkyndige innenfor det aktuelle kirurgiske fagfeltet. En advokat med erfaring fra pasientskadesaker kan hjelpe deg med å forstå hvor sterk saken din står før du går videre, og pasient- og brukerombudet tilbyr gratis veiledning om rettighetene dine som pasient.