Fremtidsfullmakt, nærståendefullmakt eller vergemål: hva passer når?

Tre ordninger med ulik start

Vergemålsloven gir tre måter å få hjelp med økonomien på når noen ikke lenger klarer det selv. De skiller seg på tre punkter: hvem som bestemmer, hvor mye som er dekket og hvor tidlig du må handle.

Fremtidsfullmakt og vergemål er noe man oppretter. Nærståendefullmakt er noe som finnes fra før, rett i loven, og som du kan bruke hvis vilkårene er til stede. I tillegg er det en rekkefølge: en verge eller en fremtidsfullmakt går foran nærstående, jf. vergemålsloven § 94.

Fremtidsfullmakt: du bestemmer selv, mens du kan

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere deg etter at du på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger kan ivareta dine interesser på områdene fullmakten omfatter.

Den kan opprettes av en som har fylt 18 år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning, jf. § 79. Det er her den viktigste begrensningen ligger: er sykdommen kommet for langt, kan det være for sent. Fullmektigen må være over 18 år og ikke under vergemål, og en juridisk person, som en bank eller et firma, kan ikke være fullmektig.

Dokumentet skal være skriftlig, med to vitner som er til stede sammen og vet at det er en fremtidsfullmakt. Fullmektigen og dennes ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn kan ikke være vitner. Er formkravene ikke fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt. Fullmakten kan gjelde økonomiske og personlige forhold, den kan begrenses til bestemte områder, og den trer i kraft når du er i den tilstanden loven beskriver.

Fordelen er at du velger person og omfang. Ulempen er at fullmakten må lages i tide.

Nærståendefullmakt: loven har laget den for deg

Nærståenderetten krever ikke at noen har skrevet noe. Ektefelle eller samboer, barn, barnebarn og foreldre kan etter rekkefølgen i § 94 betale regninger for bolig og daglig underhold, offentlige skatter og avgifter og forpliktelser etter gyldige låneavtaler, når familiemedlemmet ikke lenger kan ivareta økonomien sin.

Dette er den enkleste ordningen, men også den smaleste. Den er ikke laget for å selge en bolig eller gi gaver, og den kan bare brukes av den som står først i rekkefølgen, eventuelt etter skriftlig avkall fra dem som står foran. Den gjelder ikke når det er verge eller fremtidsfullmakt.

Den passer når behovet er enkelt, familien er enig og ingen annen ordning er etablert.

Vergemål: når de andre ikke strekker til

Vergemål opprettes av statsforvalteren for en person over 18 år som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, jf. § 20. Vergemålet er et frivillig støttetiltak. Den som ønsker verge, skal skriftlig samtykke til opprettelsen, til omfanget og til hvem som skal være verge. Er personen ikke i stand til å formidle sine ønsker, legges den beste tolkningen av hans eller hennes vilje og preferanser til grunn. Vergemål kan ikke opprettes i strid med personens ønsker.

Vergemålet kan omfatte økonomiske og personlige forhold, men det skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Vergen må ha statsforvalterens samtykke til for eksempel å avhende fast eiendom.

Vergemål passer når en fremtidsfullmakt ikke finnes eller ikke fungerer, når nærståenderetten ikke er nok, eller når familien ikke er enig. Det er også mulig å begjære vergemål selv om det finnes en fremtidsfullmakt, for eksempel hvis fullmektigen ikke ivaretar giverens interesser, jf. § 91.

Slik velger du mellom fremtidsfullmakt, nærstående og vergemål

Se på hvor du står:

• Du er frisk og vil forberede deg. Lag fremtidsfullmakt mens du forstår hva den betyr.
• En pårørende er blitt syk, har ingen fullmakt, og behovet er regninger, husleie og lån. Nærståenderetten kan være nok.
• En pårørende er syk, og det er snakk om salg av bolig, større investeringer eller flere som er uenige. Vergemål er tryggere.
• Fremtidsfullmakt finnes, men banken tviler på at den er trådt i kraft. Fullmektigen kan be statsforvalteren stadfeste ikrafttredelsen.
• Personen er ikke enig i at hun trenger hjelp. Vergemål kan ikke opprettes i strid med hennes ønsker.

Yusuf er 61 år, frisk og uten partner. Han vil unngå at søsteren og datteren må ordne alt etter hans eventuelle sykdom. Han lager en fremtidsfullmakt for datteren Hedda, med to vitner. Fullmakten omfatter økonomi og salg av bolig.

Helga er 83, enke og har demens. Hun har aldri laget fremtidsfullmakt, og hun har bare ett barn. Sønnen Magnus står først i rekkefølgen, og han betaler husleie på 8 900 kroner og strøm over nærståenderetten.

Ravi er 70 og har demens, og datteren Amina vil selge den lille leiligheten hans, verdt 2 900 000 kroner, for å betale sykehjemsplassen. Ravi har ingen fullmakt, og Amina har en bror som er uenig. Her er vergemål mest naturlig. Amina eller broren kan begjære det hos statsforvalteren. Verge må ha statsforvalterens samtykke for å selge.

Kort oppsummert

• Fremtidsfullmakt passer når du selv kan lage den og vil velge hvem som skal ta over.
• Nærståendefullmakt gjelder uten dokument, men bare for bolig, daglig underhold, skatter og avgifter og gyldige lån.
• Vergemål passer når behovet er større, når det ikke finnes noen fullmakt eller når familien ikke er enig.
• Når du skal velge mellom fremtidsfullmakt, nærståendefullmakt og vergemål, går verge og fremtidsfullmakt foran nærståenderetten.