Fremtidsfullmakt i praksis – innhold, formkrav og grensene

Noor så hva som skjedde i naboens familie, og ville ikke ha det sånn selv

Noor er i slutten av femtiårene og fikk et lite hjerneslag for to år siden. Hun kom seg godt, og legene fant ingen varige men, men episoden fikk henne til å tenke på naboens far, som ble rammet av demens uten at noen i familien hadde forberedt seg juridisk på forhånd. Der endte det med måneder med venting på at Statsforvalteren skulle oppnevne verge, mens regninger hopet seg opp i postkassen og ingen i familien kunne røre kontoen hans for å betale dem. Datteren i naboens familie måtte til slutt betale strømregningen fra egen lomme for å unngå at strømmen ble stengt, i påvente av at vergemålssaken skulle bli ferdigbehandlet. Noor bestemte seg for at hun ikke ville sette sine egne barn i samme situasjon, og begynte å undersøke hva en slik fullmakt egentlig er og hvordan den settes opp riktig mens hun fortsatt er klar i hodet og kan ta egne, informerte valg.

Hva en fremtidsfullmakt faktisk løser

Den er ment å dekke gapet mellom det du kan ordne selv i dag og det som skjer den dagen du ikke lenger kan ivareta egne interesser, enten det skyldes demens, et alvorlig slag eller en annen tilstand som svekker dømmekraften over tid. Uten en slik fullmakt må familien i praksis søke Statsforvalteren om vergemål, en prosess som tar tid og som ender med at det offentlige, ikke du selv, avgjør hvem som får oppgaven og hvor tett den personen skal følges opp i det videre arbeidet. Med en slik ordning har du selv pekt ut hvem du stoler på, mens du fortsatt hadde full oversikt over eget liv og egen økonomi, og du har selv bestemt hvor mye handlingsrom vedkommende skal få innenfor de rammene du har satt. Det er denne forskjellen, retten til selv å velge både person og omfang, som gjør at stadig flere setter opp en slik fullmakt i god tid før den faktisk trengs, gjerne samtidig som de uansett tenker gjennom testament og andre praktiske forberedelser. Noor endte opp med å be en advokat om en times gjennomgang før hun signerte noe som helst, rett og slett for å være sikker på at ordlyden faktisk dekket det hun ville, og ikke bare det som sto i en generell mal hun hadde lastet ned. Den timen kostet henne noen få tusen kroner, et lite beløp sammenlignet med det naboens familie endte opp med å bruke på advokat og saksbehandling i vergemålssaken.

Hva fullmakten bør regulere

En god fullmakt av denne typen bør dekke mer enn bare banksaker. Økonomien er kjernen, som å betale regninger, forvalte sparepenger og eventuelt selge bolig eller verdipapirer om det blir nødvendig for å finansiere pleie eller et sykehjemsopphold. Utover dette bør fullmakten si noe om bolig, for eksempel om fullmektigen kan si opp leiligheten og tømme og selge innboet dersom fullmaktsgiveren må flytte inn på sykehjem for godt. Den bør også ta konkret stilling til om, og i hvilket omfang, fullmektigen kan gi gaver eller forskudd på arv på fullmaktsgiverens vegne, siden dette er noe fullmektigen ellers har svært begrenset adgang til uten en klar og uttrykkelig bestemmelse om nettopp det. Personlige forhold, som hvem som skal ha rett til informasjon fra helsevesenet og hvem som skal kontaktes ved endringer i helsetilstanden, kan også tas med, selv om denne delen av fullmakten normalt ikke dekker medisinske samtykker i streng forstand.

Formkravene er strenge av en grunn

Fullmakten må være skriftlig, og fullmaktsgiveren må ha samtykkekompetanse, altså forstå hva han eller hun undertegner og hvilke konsekvenser det får for fremtiden, i det øyeblikket dokumentet signeres. To vitner skal bevitne underskriften, etter de samme grunnleggende prinsippene som gjelder for testament, nemlig at vitnene skal bekrefte at det faktisk var fullmaktsgiveren selv som signerte av egen fri vilje. De strenge kravene finnes fordi fullmakten kan komme til å styre svært mye av en annen persons liv på et tidspunkt da vedkommende selv ikke lenger kan kontrollere eller korrigere det som skjer underveis. Nettopp derfor bør fullmakten opprettes tidlig, mens det ikke er noen tvil om at fullmaktsgiveren fullt ut forstår hva som avtales, og gjerne med bistand fra noen som kjenner reglene i vergemålsloven kapittel 10 godt, slik at dokumentet blir stående når det en dag faktisk skal brukes.

Grensene for hva fullmakten kan gjøre

Den kan ikke erstatte et testament. Skal Noor bestemme hvem som skal arve hva etter henne, må det skje gjennom et testament med de formkravene som gjelder der, ikke gjennom fullmakten, som bare regulerer forvaltningen mens hun lever, aldri fordelingen etter at hun er død. Fullmakten gir heller ikke fullmektigen frie tøyler til å disponere som han vil bare fordi papiret er signert. Fullmektigen er bundet av det fullmakten faktisk sier, av fullmaktsgiverens antatte interesser og tidligere uttrykte ønsker, og av alminnelige regler mot åpenbart misbruk av tilliten som er gitt. Rent personlige avgjørelser av sterkt personlig karakter, som hvem fullmaktsgiveren skal ha kontakt med eller hvor vedkommende skal bo av rent følelsesmessige grunner, ligger som regel utenfor det en slik fullmakt kan dekke, uansett hvor bredt den er formulert i utgangspunktet. Blir fullmektigen usikker på om en konkret disposisjon faller innenfor eller utenfor fullmakten, er det tryggere å innhente et skriftlig samtykke fra nærmeste familie før beslutningen tas, enn å stole på en vid tolkning som senere kan bli utfordret av noen som mener fullmektigen gikk for langt.

Hvordan fullmakten settes i verk når dagen kommer

Fullmakten ligger i en skuff helt til fullmaktsgiveren ikke lenger kan ivareta egne interesser innenfor det området fullmakten dekker. Da må det dokumenteres, normalt gjennom en legeerklæring, at vilkårene for å ta fullmakten i bruk faktisk er oppfylt på det aktuelle tidspunktet. Ønsker fullmektigen å bruke fullmakten overfor parter som banker, Kartverket eller andre som krever notoritet før de godtar den, finnes det en ordning for å få den stadfestet av det offentlige, slik at slike tredjeparter kan stole på den uten videre undersøkelser selv. De nærmere detaljene om nøyaktig når og hvordan dette skjer i praksis, bør du alltid sjekke opp mot gjeldende regler i vergemålsloven kapittel 10 når tiden kommer, siden praksis rundt selve saksbehandlingen kan endre seg noe over tid uten at hovedreglene endrer seg tilsvarende. Den samme typen praktiske spørsmål dukker for øvrig opp i andre situasjoner der noen opptrer på vegne av en person som ikke lenger klarer alt selv, som i et leieforhold.

Kort oppsummert

• En fremtidsfullmakt lar deg selv velge hvem som skal styre økonomien din den dagen du ikke lenger kan det, i stedet for at Statsforvalteren oppnevner en verge.
• Fullmakten bør dekke økonomi, bolig, gaver og forskudd på arv, og gjerne også hvem som skal få informasjon fra helsevesenet.
• Fullmakten skal være skriftlig, opprettes mens fullmaktsgiveren har samtykkekompetanse, og undertegnes med to vitner.
• Den erstatter aldri et testament og gir ikke fullmektigen ubegrensede fullmakter.
• Ordningen bygger på reglene i vergemålsloven kapittel 10, og detaljene rundt ikrafttredelse bør sjekkes når behovet faktisk oppstår.