Kan fotografen nekte meg å redigere bildet jeg har kjøpt?
Ofte ja, hvis du skal bruke det redigerte bildet utenfor privat bruk. Når du kjøper et bilde, får du som regel en kopi eller en bruksrett, ikke opphavsretten, og retten til å endre verket følger ikke med uten at det er avtalt. Fotografen kan også motsette seg endringer som krenker hans anseelse eller verkets egenart. Små tilpasninger som beskjæring til riktig format dekkes ofte av formålet med kjøpet, men redigering bør avtales skriftlig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Du kjøper en kopi eller en bruksrett, ikke rettighetene
Å kjøpe et bilde betyr normalt ikke at du overtar fotografens opphavsrett. Overdragelse av et eksemplar innbefatter ikke overdragelse av opphavsretten eller noen del av den, selv om det er originalen du får (åndsverkloven § 67). En som kjøper en innrammet print, eier printen. En som kjøper en lisens til et bilde, har rett til den bruken lisensen gir. Opphavsretten blir hos fotografen, og den gjelder også vanlige fotografiske bilder uten kunstnerisk preg (åndsverkloven § 23).
Det du har lov til, avgjøres av avtalen. Den tolkes snevert: man regnes ikke for å ha overdratt mer enn avtalen klart gir uttrykk for.
Redigering krever tillatelse når bildet skal brukes offentlig
Fotografen har enerett til å lage kopier av bildet og gjøre det tilgjengelig for allmennheten, og eneretten gjelder også når verket er endret eller bearbeidet (åndsverkloven § 3). Overdragelse av opphavsrett gir dessuten ikke rett til å endre verket med mindre det er avtalt (åndsverkloven § 68). Når du har kjøpt bare en bruksrett, har du ikke mer enn det.
Skal du publisere eller på annen måte bruke et redigert bilde i virksomheten din, trenger du enten en avtale som tillater redigeringen, eller et formål med kjøpet som tydelig forutsetter den. Det du gjør privat med en kopi du eier, er noe annet. Eneretten rammer ikke at du endrer en print som henger hjemme hos deg.
Fotografens rett til å si nei til krenkende endringer
Selv om du har rett til å redigere, har fotografen en egen rett etter § 5. Han har krav på å bli navngitt slik god skikk tilsier, og verket må ikke endres eller gjøres tilgjengelig på en måte som er krenkende for hans anseelse eller verkets egenart (åndsverkloven § 5). Han kan ikke gi helt avkall på denne retten, bortsett fra for en bruk som er avgrenset etter art og omfang. Skjer det en slik krenkende bruk, kan han kreve at bildet ikke vises under hans navn eller at det opplyses at endringene ikke stammer fra ham.
Hva som er krenkende, avhenger av saken. Å skjære bort en del av et landskapsbilde, retusjere bort en person slik at motivet endrer mening eller legge bildet inn i en reklame det aldri var tenkt til, kan gå over streken. En tilpasning av størrelsen går normalt ikke.
Hva som ofte er greit
Mange avtaler og lisenser sier uttrykkelig hva du kan gjøre. Stockbilder har ofte lisensvilkår som tillater beskjæring, farge- og lysjustering og tekst over bildet, men forbyr endringer som setter motivet i et dårlig lys. Les vilkårene for akkurat din lisens. Hvis ingenting er sagt, vil små tekniske tilpasninger som beskjæring til riktig format eller skalering til nettsiden ofte regnes som en del av det kjøpet var ment å dekke. Loven sier ikke dette uttrykkelig, så det er en tolkning av formålet.
Kasper og forsidebildet
Kasper kjøper bruksrett til et fotografi av Tora til forsiden av en brosjyre. Han betaler 2 500 kroner, og avtalen sier «til bruk i trykt brosjyre». Bildet er et bredt panorama, og layouten krever et stående format.
Kasper vil beskjære bildet, justere fargen og legge tekst oppe i himmelen. Det mener han er en naturlig del av bruken, og det er sannsynligvis riktig. Så vil han fjerne en person i bakgrunnen og bruke samme bilde i en Facebook-annonse.
Han spør Tora først. Hun godtar beskjæringen og teksten, og bruken i annonsen mot et tillegg på 800 kroner. Å fjerne personen vil hun ikke, fordi det endrer bildets innhold. Kasper har ikke grunnlag for å gjøre det uten henne, og han bruker bildet som det er. Hadde han gjort endringen uten å spørre, kunne Tora ha krevd vederlag og at bildet ble fjernet.
Slik går du frem
Les avtalen eller lisensen. Står det ikke noe om redigering, spør fotografen skriftlig og beskriv hva du vil gjøre og hvor bildet skal brukes. Be om svaret på e-post. Behold originalfilen uendret. Skal du bruke bildet i markedsføring og personer er avbildet, trenger du også deres samtykke, noe som er omtalt i artikkelen om bilder fra nettet.
Redigering av bilder som er kjøpt som eksemplar
Har du kjøpt en trykt kopi, for eksempel en plakat eller et innrammet fotografi, har du rett til å bruke kopien som du vil i hjemmet ditt. Å male på den, skjære den opp eller henge den opp er privat bruk. Det endrer seg når du fotograferer eller skanner printen og viser den frem offentlig eller bruker den i virksomhet. Da lager du nye eksemplarer eller gjør verket tilgjengelig, og det krever fotografens samtykke.
Kort oppsummert
- Fotografen kan ofte nekte deg å redigere bildet du har kjøpt, fordi du normalt kjøper en kopi eller bruksrett og ikke rettighetene.
- Retten til å endre verket følger ikke med uten at det er avtalt.
- Små tilpasninger som beskjæring dekkes ofte av formålet, men det er en tolkning.
- Fotografen kan reagere på endringer som krenker hans anseelse eller bildets egenart, og kan som hovedregel ikke fraskrive seg den retten.
- Avtal redigering skriftlig før du bruker bildet offentlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.