Fosterforeldre: rettigheter, plikter og avtalen med barnevernet

Hvem som kan bli fosterforeldre

Et fosterhjem er et privat hjem som tar seg av et barn på grunnlag av et vedtak etter barnevernsloven. Kravet til fosterforeldre er kort formulert i § 9-3: de skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem.

Fosterhjemsforskriften utfyller dette. Fosterforeldre skal gjennomføre grunnleggende opplæring. De skal legge frem en uttømmende og utvidet politiattest, jf. § 12-11. Barnevernstjenesten skal innhente opplysninger om helsen deres og vurdere blant annet alder, økonomi, bolig, sosialt nettverk og evnen til å samarbeide.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen velger og godkjenner fosterhjemmet etter § 9-5. Den skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem. Les mer om fosterhjem i familien.

Godkjenningen knytter seg til det konkrete barnet. Hjemmet skal ha det som trengs for å møte nettopp dette barnets behov, og et hjem som passer godt for en tenåring, passer ikke nødvendigvis for en baby. Fosterhjemmet skal som hovedregel være godkjent før barnet flytter inn. Ved akuttplasseringer kan godkjenningen skje så snart som mulig etterpå.

Fosterhjemsavtalen med barnevernet

Etter § 9-7 skal barnevernstjenesten og fosterforeldrene inngå en skriftlig avtale om forpliktelsene til begge parter. Etter en omsorgsovertakelse skal kommunen bruke en fast mal for avtalen. Ved frivillig plassering og akuttplassering brukes malen så langt den passer.

Avtalen skal om mulig være inngått før barnet flytter inn. Den skal gjennomgås minst én gang i året, og da kan den endres.

Avtalen er grunnlaget for samarbeidet. Den sier blant annet hva slags oppfølging dere skal få, hva dere får i godtgjøring og utgiftsdekning, og hva barnevernet forventer av dere. Les den nøye før dere skriver under, og ta opp det som er uklart.

Fosterforeldre: rettigheter og plikter i hverdagen

Etter en omsorgsovertakelse har barnevernstjenesten omsorgsansvaret. Fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten, etter § 5-4. Det gir dere myndighet til å ta de avgjørelsene barnevernstjenesten selv kunne ha tatt: leggetider, fritidsaktiviteter, klær, venner og vanlige legebesøk.

Vesentlige avgjørelser skal avklares med barnevernstjenesten. Er barnevernstjenesten uenig i en vurdering, skal dere rette dere etter den. Foreldrene beholder dessuten retten til å bestemme over noen grunnleggende spørsmål, som valg av type skole, navneendring og inn- og utmelding av tros- og livssynssamfunn.

Barnet skal også selv få bestemme i personlige spørsmål så langt det er mulig ut fra alder og modenhet, jf. § 9-2.

Fosterhjemsforskriften gir noen konkrete regler. Dere kan for kortere perioder la barnet være hos personer dere har tillit til, og barnet kan være med på kortere turer med dem. Feriereiser, barnepass og lignende utover dette må avklares med barnevernstjenesten. Skal dere flytte, må dere si fra i god tid. Det samme gjelder samlivsbrudd, som dere skal si fra om så tidlig som mulig.

Ved en frivillig plassering utøver dere omsorgen på vegne av foreldrene, og i samarbeid med dem.

Oppfølging, veiledning og godtgjøring

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal følge opp fosterfamilien så lenge barnet bor hos dere. Det følger av § 9-6. Etter fosterhjemsforskriften skal oppfølgingen være tilpasset familiens behov. Barnevernstjenesten skal gi nødvendig råd, veiledning og støtte, også til fosterforeldrenes egne barn. Den skal lage en plan for oppfølgingen av fosterfamilien og jevnlig vurdere behovet for økonomiske, praktiske og faglige virkemidler.

Barnevernstjenesten skal besøke fosterhjemmet minst fire ganger i året. Har barnet bodd hos dere i mer enn to år og forholdene er gode, kan den vedta å redusere til minst to besøk i året. Dere og barnet skal da få si hva dere mener først.

Kommunen skal gi godtgjøring og dekke utgifter. Fosterforeldre som helt eller delvis ikke er i annet arbeid på grunn av oppdraget, skal i tillegg få godtgjøring som kompenserer for manglende opptjening av tjenestepensjon. Barnevernstjenesten kan også tilby støttehjem som del av oppfølgingen. Ifølge Skatteetaten er arbeidsgodtgjøringen skattepliktig, mens utgiftsdekningen er skattefri.

For fosterhjem som Bufetat tilbyr, er det Bufetat som har ansvaret for oppfølgingen av fosterfamilien og for godtgjøringen.

Taushetsplikt, informasjon og tilsyn

Fosterforeldre har taushetsplikt om det de får vite om barnet og barnets familie, jf. § 13-1. Plikten gjelder også etter at barnet har flyttet. Dere kan likevel gi opplysninger til barnehage, skole, helsepersonell og andre offentlige instanser når det er nødvendig for den daglige omsorgen. Barnevernstjenesten skal avklare hva dere kan fortelle egen familie og eget nettverk.

Informasjonsplikten går også andre veien. Skjer det noe med barnet eller i hjemmet som barnevernstjenesten bør kjenne til, skal dere si fra så snart som mulig. Det gjelder blant annet barnets helse og forhold i barnets familie. Barnevernstjenesten og tilsynspersonen skal ha tilgang til hjemmet.

Kommunen der fosterhjemmet ligger, skal føre tilsyn med barnet fra det flytter inn og til det fyller 18 år, etter § 9-10. Tilsynspersonen kontrollerer at barnet får forsvarlig omsorg, og skal snakke med barnet uten at dere er til stede. Tilsynet skal som hovedregel skje minst fire ganger i året. Formålet er kontroll, ikke veiledning. Tilsynspersonen skal ha en tilstrekkelig uavhengig rolle overfor både dere og barnevernstjenesten. Etter hvert besøk skriver tilsynspersonen en rapport, og viser den alvorlige mangler, går den også til barnevernstjenesten og statsforvalteren.

Samarbeid med foreldrene og samvær

Dere skal så langt som mulig samarbeide med barnets foreldre og andre som skal ha samvær og kontakt med barnet. Barnevernstjenesten skal hjelpe dere med det. Hvor mye samvær barnet skal ha, bestemmer nemnda etter en omsorgsovertakelse. Det er ikke fosterforeldrenes avgjørelse. Barnevernstjenesten lager en plan for hvordan samværet skal gjennomføres, og dere vil ofte ha en praktisk rolle med henting, bringing og tilrettelegging.

Samarbeidet kan være krevende. Foreldrene har mistet den daglige omsorgen, og det kan prege møtene. Barnevernstjenesten skal bistå dere i dette samarbeidet, også når det oppstår konflikter.

Når barnet skal flytte: uttalerett og klagerett

Vil dere selv avslutte oppdraget, bør dere se hva fosterhjemsavtalen sier om det. Barnevernstjenesten skal si fra så tidlig som mulig hvis den vurderer å flytte barnet ut av fosterhjemmet. Fosterforeldre har rett til å uttale seg før det treffes vedtak om flytting, og før nemnda opphever en omsorgsovertakelse. Fra 1. januar 2026 kan dere også klage på et vedtak om flytting, etter § 9-8.

Har barnet bodd hos dere i minst to år, kan nemnda vedta varig opphold i fosterhjemmet etter § 5-12. Det krever blant annet at dere samtykker. Omfanget av oppfølgingen avtales da særskilt.

Kort oppsummert

• Fosterforeldre har rettigheter og plikter som følger av barnevernsloven, fosterhjemsforskriften og fosterhjemsavtalen.
• Dere tar de daglige avgjørelsene på vegne av barnevernstjenesten, men vesentlige spørsmål skal avklares med den.
• Dere har krav på oppfølging, veiledning, godtgjøring og utgiftsdekning.
• Dere har taushetsplikt og plikt til å informere barnevernstjenesten.
• Dere har rett til å uttale dere før flytting og oppheving, og fra 2026 kan dere klage på flyttevedtak.