Adopsjon og fosterbarn: permisjonsrettighetene på jobben
Katarzyna og mannen hennes får beskjed om at adopsjonen av en gutt fra fosterhjem er godkjent, og lurer på hvilke rettigheter de faktisk har på jobben sammenlignet med et par som får barn biologisk. Svaret er at de har i det vesentlige de samme permisjonsrettighetene, inkludert en todagers rett til omsorgspermisjon ved selve omsorgsovertakelsen etter arbeidsmiljøloven § 12-3, og en selvstendig rett til foreldrepermisjon for hver av dem etter § 12-5. Det som faller bort, er den obligatoriske seksukersperioden for mor rett etter fødsel og svangerskapspermisjonen, siden ingen av delene har noe naturlig motstykke ved adopsjon.
De to første ukene: omsorgspermisjon ved overtakelsen
Katarzyna jobber i en barnehage, og mannen hennes er elektriker. Da beskjeden om godkjent adopsjon kom, tok begge kontakt med hver sin arbeidsgiver samme dag. Arbeidsmiljøloven § 12-3 gir den forelderen som ikke er den primære omsorgspersonen i de aller første dagene, rett til to ukers permisjon for å bistå i forbindelse med omsorgsovertakelsen, akkurat som ved en fødsel. Denne retten gjelder normalt ikke ved stebarnsadopsjon, og heller ikke når barnet er over 15 år, så det er verdt å sjekke at situasjonen faktisk faller innenfor rammene før man planlegger rundt den. For Katarzynas familie, med et barn godt under skolealder, er det ingen tvil om at retten gjelder fullt ut. Katarzyna dobbeltsjekker likevel vilkårene med barnevernstjenesten som har fulgt saken, for å være helt sikker på at fosterhjemsplasseringen regnes som en omsorgsovertakelse i lovens forstand.
Mannen hennes tar ut sine to uker samme uke som gutten flytter inn hos dem, mens Katarzyna selv er den som har hovedomsorgen i denne aller første perioden. Fordelingen er ikke lovbestemt i seg selv, og familier organiserer denne innledende fasen forskjellig avhengig av hva som passer best, så lenge begge forholder seg til at retten faktisk er der for begge foreldrene å bruke.
Foreldrepermisjonen: samme lengde, ulikt startpunkt
Den store forskjellen fra en fødsel ligger ikke i selve lengden på foreldrepermisjonen, men i når den begynner å løpe. Der biologiske foreldre regner permisjonstiden fra fødselen, regner adoptivforeldre og fosterforeldre den normalt fra det tidspunktet de faktisk overtar den daglige omsorgen for barnet. Adoptivforeldre har krav på de samme rammene som NAV setter for foreldrepenger etter arbeidsmiljøloven § 12-5 og folketrygdloven som biologiske foreldre, enten de velger 49 uker med full dekning eller strekker perioden til 61 uker og en dag mot en noe lavere sats, fordelt i kvoter mellom de to foreldrene og en fellesperiode de selv bestemmer over. Katarzyna og mannen fordeler fellesperioden slik at hun tar mesteparten den første tiden, siden hun kjenner barnehagesystemet best og vet hva som venter når gutten etter hvert skal begynne der selv.
Det som ikke gjelder: fødselspermisjonen og svangerskapspermisjonen
To rettigheter som gjelder biologiske mødre, har ingen parallell ved adopsjon eller fosterhjemsplassering: den obligatoriske seksukersperioden rett etter fødsel, og retten til permisjon under selve svangerskapet. Begge disse er knyttet direkte til den fysiske belastningen ved graviditet og fødsel, og har ingen naturlig funksjon å fylle når barnet kommer inn i familien på en annen måte. Katarzyna trenger derfor ikke forholde seg til noen tilsvarende «obligatorisk periode» før hun kan gå tilbake til jobb, men står fritt til å planlegge egen permisjon innenfor de vanlige rammene for foreldrepermisjon, akkurat som mannen hennes gjør.
Permisjon etter arbeidsmiljøloven versus foreldrepenger fra NAV
Det er lett å blande sammen to systemer som i praksis henger tett sammen, men som juridisk er forskjellige. Selve permisjonsretten, altså retten til å være borte fra jobben uten å miste stillingen, følger av arbeidsmiljøloven og gjelder mellom Katarzyna og arbeidsgiveren hennes. Foreldrepengene, altså den økonomiske kompensasjonen for inntektstapet, er en ytelse fra folketrygden og søkes hos NAV helt uavhengig av hva arbeidsgiveren sier eller mener. Katarzyna kan i teorien ha rett til permisjon uten å ha rett til foreldrepenger, dersom hun for eksempel ikke oppfyller NAVs opptjeningskrav, og omvendt. De to søknadene sendes derfor separat, til hver sin instans. Katarzyna sender søknaden til NAV så snart adopsjonen er formelt godkjent, i stedet for å vente til gutten faktisk har flyttet inn, siden saksbehandlingstiden hos NAV kan ta noe tid uansett hvor komplett søknaden er.
Hva som skjer når begge foreldrene er tilbake på jobb
Når Katarzyna etter hvert er tilbake på jobb i barnehagen, gjelder de samme prinsippene om vern mot forskjellsbehandling knyttet til permisjonen som for foreldre generelt. Har hun spørsmål om ferieopptjening i permisjonsperioden, kan hun lese mer om hvordan det henger sammen i artikkelen om omsorgsdager ved delt omsorg og bonusbarn, som beskriver en beslektet, men litt annen del av permisjonsregelverket. Vil hun senere vurdere å jobbe redusert en periode etter at foreldrepermisjonen er ferdig, gjelder de vanlige, generelle reglene om redusert arbeidstid uavhengig av at barnet kom inn i familien gjennom adopsjon, se har jeg rett til redusert arbeidstid for de generelle rammene.
Kort oppsummert
- Adoptivforeldre og fosterforeldre har i det vesentlige de samme permisjonsrettighetene som biologiske foreldre etter arbeidsmiljøloven.
- Arbeidsmiljøloven § 12-3 gir to ukers omsorgspermisjon ved selve omsorgsovertakelsen, men gjelder normalt ikke ved stebarnsadopsjon eller når barnet er over 15 år.
- Foreldrepermisjonen etter § 12-5 følger de samme rammene som ved fødsel, men regnes fra tidspunktet dere faktisk overtar den daglige omsorgen.
- Den obligatoriske seksukersperioden for mor og svangerskapspermisjonen gjelder ikke ved adopsjon, siden ingen av delene har noe motstykke der.
- Permisjonsretten fra arbeidsgiveren og foreldrepengene fra NAV er to separate ordninger som må søkes hver for seg.