Kan fosterforeldre poste bilder av fosterbarnet på sosiale medier?

Bilder av fosterbarn i sosiale medier og taushetsplikten

Fosterforeldre har taushetsplikt om det de får vite om barnet og barnets familie, etter fosterhjemsforskriften § 15 og barnevernsloven § 13-1. Etter § 13-1 annet ledd gjelder taushetsplikten også bopel. At barnet er i barnevernet, er i seg selv en taushetsbelagt opplysning.

Et bilde sier ofte mer enn man tror. Et bilde av barnet på kjøkkenet med teksten «vår nye familiemedlem» forteller at barnet er fosterbarn. Et bilde fra skoleavslutningen kan vise hvilken skole barnet går på. Et bilde fra hagen kan vise hvor dere bor.

Loven har ingen egen regel om bilder av fosterbarn. Spørsmålet må løses med reglene om taushetsplikt, om hvem som tar avgjørelser for barnet, og om retten til eget bilde.

Når barnet bor på skjult adresse

Nemnda kan i særlige tilfeller vedta skjult adresse, slik at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er. Det kreves sterke og spesielle grunner, etter § 7-2 tredje ledd. Bakgrunnen er ofte vold, trusler eller fare for bortføring.

Da kan selv et lite bilde være farlig. En skolelogo, et gatenavn, et kjent landemerke eller posisjonsdata i bildefilen kan være nok til å finne barnet. For barn på skjult adresse er utgangspunktet derfor at bilder ikke skal deles åpent i det hele tatt. Gjelder dette barnet dere har, skal barnevernstjenesten ha gitt dere klare rammer.

Hvem som bestemmer over bildene

Etter en omsorgsovertakelse utøver fosterforeldrene omsorgen på vegne av barnevernstjenesten, etter § 5-4. De kan ta vanlige avgjørelser i hverdagen, men vesentlige avgjørelser skal avklares med barnevernstjenesten. Er barnevernstjenesten uenig, skal fosterforeldrene rette seg etter den.

Om det er greit å dele bilder, hvor og med hvem, bør derfor avklares med barnevernstjenesten tidlig i oppdraget. Det kan med fordel skrives ned. Ved frivillig plassering har foreldrene omsorgen, og da må spørsmålet også avklares med dem.

Barnets foreldre kan ha sterke meninger om bilder. Noen opplever det som sårt å se barnet som en del av en annen familie på nett. Det bestemmer ikke alene hva som er lov, men det er et hensyn barnevernstjenesten kan legge vekt på når den setter rammer.

Barnets egen mening

Barnet har rett til å medvirke i alle forhold som angår det, etter § 1-4, og skal selv kunne bestemme i personlige spørsmål så langt det er mulig, etter § 9-2. Bilder av en selv på nett er et personlig spørsmål.

Åndsverkloven § 104 sier at et fotografi som avbilder en person, som hovedregel ikke kan vises offentlig uten samtykke fra den som er avbildet. For små barn er det de voksne med ansvaret som må vurdere dette på barnets vegne. Et eldre barn bør selv få si ja eller nei.

Det barnet synes er greit i dag, kan det angre på senere. Bilder som er delt, kan ligge ute i mange år.

For barn i fosterhjem er dette ekstra viktig. Mange vil senere selv ønske å bestemme hvem som får vite at de har bodd i fosterhjem. Et bilde med en tekst om fosterfamilien kan ta fra dem det valget. Snakk med barnet om hva det betyr at noe ligger på nett, på en måte som passer alderen.

Lukkede grupper og familiechat

At en gruppe er lukket, betyr ikke at taushetsplikten ikke gjelder. Hva dere kan fortelle egen familie og nettverk om barnet, skal barnevernstjenesten avklare, etter fosterhjemsforskriften § 15. Det samme gjelder bilder dere sender dit. Bilder kan dessuten videresendes av andre.

Det er stor forskjell på å sende et bilde til besteforeldrene og å legge ut et bilde på en åpen profil med mange hundre følgere. Les også om å publisere bilder av andre uten samtykke.

Kort oppsummert

• Bilder av fosterbarn i sosiale medier kan avsløre at barnet er i barnevernet og hvor det bor, og det har fosterforeldre taushetsplikt om.
• Barn på skjult adresse skal som utgangspunkt ikke deles bilder av åpent.
• Avklar med barnevernstjenesten hva som er greit å dele, og spør barnet selv.
• Et bilde av en person kan som hovedregel ikke vises offentlig uten samtykke, etter åndsverkloven § 104.