Publiserte et bilde av en annen uten samtykke – retten til eget bilde

Retten til å publisere bilder av andre: hva åndsverkloven § 104 sier

Åndsverkloven § 104 slår fast at et fotografi som avbilder en person, som hovedregel ikke kan gjengis eller vises offentlig uten at personen har samtykket. Denne portrettretten, ofte kalt retten til eget bilde, handler om noe annet enn ærekrenkelse eller sjikane, den beskytter deg mot å bli vist frem i det hele tatt uten at du har fått bestemme det selv. Det spiller derfor ingen rolle om bildet er flatterende, morsomt eller helt nøytralt, det avgjørende er om bildet gjør deg gjenkjennelig og om det deles med et publikum utover en helt privat krets. Thuy arrangerte en fest og la etterpå ut et gruppebilde på sin åpne Instagram-konto der en av gjestene, som uttrykkelig hadde bedt om å ikke bli fotografert den kvelden, likevel var tydelig identifiserbar midt i bildet. At Thuy selv syntes bildet var fint og udramatisk, endrer ikke på at gjesten aldri samtykket til at det skulle publiseres slik.

Unntakene som ofte misforstås: situasjonsbilde og allmenn interesse

Loven åpner for noen unntak, men de er snevrere enn mange tror. Situasjonsbilder, der en person kun er en tilfeldig del av bakgrunnen i et gatebilde eller på en konsert, faller normalt utenfor regelen fordi personen ikke er hovedmotivet. Det samme gjelder bilder fra forsamlinger, folketog og idrettsarrangementer av allmenn interesse, samt bilder som har aktuell og allmenn nyhetsverdi. Grensene her er skjønnsmessige og avgjøres konkret, ikke etter en fast liste. Et bevisst gruppebilde fra en privat fest, der en navngitt gjest er tydelig fremstilt og lett å kjenne igjen, ligger langt fra disse unntakene. Gjesten var ikke en tilfeldig statist i bakgrunnen av et gatebilde, hun var en av et fåtall personer bildet faktisk viser frem, og festen var verken et folketog eller et arrangement av allmenn interesse for utenforstående.

Når publisering også kan bli en sak om privatlivets fred

Retten til eget bilde er ikke den eneste regelen som kan komme inn i bildet. Viser bildet noe som i tillegg oppleves belastende eller privat, for eksempel en person i en tydelig beruset eller pinlig situasjon, kan det også rammes av reglene om deling av krenkende bilder i straffeloven § 267 a, med en strengere reaksjon i grove tilfeller etter § 267 b. Til forskjell fra påstander om noen, som i dag ikke lenger er et eget straffebud å anmelde noen for, se ærekrenkelse er ikke lenger straffbart, handler retten til eget bilde om selve publiseringen av utseendet ditt, uavhengig av hva som blir sagt eller skrevet om deg ved siden av. I Thuys tilfelle var selve bildet nøytralt, ingen pinlige detaljer, og da er det åndsverkloven § 104 alene, ikke privatlivets fred, som er den relevante regelen å forholde seg til.

Hva Thuy bør gjøre nå, sletting, unnskyldning og videre risiko

Det raskeste og mest fornuftige Thuy kan gjøre, er å ta ned bildet så snart hun blir gjort oppmerksom på at gjesten er misfornøyd, uten å diskutere om det egentlig var så farlig. En kort, direkte beklagelse veier tungt dersom saken skulle gå videre, mens å la bildet ligge ute etter at hun visste om innsigelsen, gjør situasjonen klart verre for henne. Har bildet allerede blitt delt eller lagret av andre før det ble fjernet, kan gjesten i prinsippet også kreve erstatning, se kan jeg kreve erstatning hvis noen deler bilder av meg uten samtykke for hvordan et slikt krav vurderes. Nekter Thuy å fjerne bildet selv etter en klar henvendelse, finnes det egne fremgangsmåter for å få innhold fjernet fra nettet, se slik får du fjernet ærekrenkende innlegg fra nettet for de samme praktiske stegene anvendt på et bilde i stedet for en tekst.

Å publisere bilder fra sosiale sammenkomster uten å tenke seg om

Mange tenker på retten til eget bilde som noe som bare gjelder pressefotografer og kjente personer, men regelen gjelder like fullt for et vanlig gruppebilde fra en privat fest delt på en åpen profil. Det avgjørende er ikke hvor profesjonelt bildet er tatt, men om det gjøres tilgjengelig for et publikum utover en snever privat krets uten at den avbildede har sagt seg enig i det. Thuy hadde flere hundre følgere på kontoen sin, langt utover vennegjengen som faktisk var til stede på festen, og det er nettopp denne spredningen til et bredere publikum som gjør at situasjonen faller inn under åndsverkloven § 104 i det hele tatt. Legger hun ut lignende bilder fra fremtidige sammenkomster uten først å avklare med alle som er tydelig gjenkjennelige, risikerer hun å havne i akkurat samme situasjon på nytt, uavhengig av hvor hyggelig hun selv synes stemningen på bildet er. En enkel vane, å spørre kort før publisering i stedet for å anta at alle er komfortable med det, løser problemet for de aller fleste tilfeller lenge før det i det hele tatt oppstår en konflikt om det.

Kort oppsummert

• Å publisere et bilde av en gjenkjennelig person uten samtykke bryter som hovedregel åndsverkloven § 104.
• Unntakene for situasjonsbilder og allmenn interesse er snevre og skjønnsmessige, ikke en generell fribillett.
• Det spiller ingen rolle om bildet er flatterende, selve publiseringen uten samtykke er det avgjørende.
• Brudd kan gi krav om sletting, erstatning og i grove tilfeller straffansvar.