Å oppdage at bilder eller videoer av deg selv er delt videre uten at du har samtykket til det, kan oppleves som et dypt inngrep i din personlige integritet — uavhengig av hva bildene faktisk viser. Norsk erstatningsrett har et vern som er relevant nettopp for denne typen krenkelse: retten til privatlivets fred.

Privatlivets fred som eget vernet gode

Ved siden av vernet mot ærekrenkelse gir skadeserstatningsloven § 3-6, og den mer spesifikke bestemmelsen i § 3-6a, et grunnlag for erstatning ved krenkelse av privatlivets fred. Dette dekker blant annet situasjoner der noen uberettiget offentliggjør eller deler private opplysninger, bilder eller videoer av deg. I motsetning til ærekrenkelse, som handler om uriktige eller krenkende påstander, handler krenkelse av privatlivets fred om spredning av noe som kan være helt korrekt eller ekte — problemet ligger ikke nødvendigvis i innholdets sannhet, men i at det er delt uten din rett til å bestemme over egne private opplysninger.

Vi vil igjen understreke at de nøyaktige, tekniske vilkårene for når § 3-6 og § 3-6a kommer til anvendelse har flere nyanser som det er verdt å få avklart konkret dersom du står i en slik situasjon. Men prinsippet om at uberettiget deling av private bilder eller videoer kan gi grunnlag for et erstatningskrav, er trygt å legge til grunn som hovedregel.

Samtykke er kjernen i vurderingen

Det sentrale spørsmålet i denne typen saker er ofte om det forelå samtykke til delingen, og i så fall hvor langt samtykket rakk. Har du for eksempel samtykket til at et bilde deles med én mottaker, i én bestemt sammenheng, er det ikke gitt at det samtykket også dekker at bildet senere spres videre til andre, legges ut offentlig, eller brukes i en helt annen sammenheng enn den du opprinnelig godtok. Manglende eller overskredet samtykke er ofte det som gjør delingen uberettiget.

Situasjoner dette kan omfatte

Denne typen krenkelse spenner over et bredt spekter. Det kan dreie seg om at en tidligere partner sprer intime bilder som opprinnelig ble delt i fortrolighet, at noen legger ut bilder tatt i en privat sammenheng uten at du var klar over det, eller at bilder som opprinnelig var ment for en avgrenset krets, blir spredt videre langt utover det du hadde forestilt deg. Fellestrekket er at bildet eller videoen er delt på en måte som går utover det du har akseptert, og som rammer din personlige integritet.

Handlingen kan også være straffbar

I mange tilfeller vil deling av private, intime bilder eller videoer uten samtykke også kunne rammes av straffeloven, avhengig av innhold og omstendigheter. Som vi har vært inne på i en tidligere artikkel i denne serien, er det verdt å minne om at du ikke er avhengig av en strafferettslig fellelse for å kunne fremme et sivilt erstatningskrav — de to sporene kan forfølges uavhengig av hverandre, med ulike beviskrav.

Hva du kan gjøre hvis dette rammer deg

Har du oppdaget at bilder eller videoer av deg er delt uten ditt samtykke, er det flere praktiske steg som ofte er fornuftige å ta relativt raskt. Sikre dokumentasjon av hva som er delt, hvor, og av hvem — skjermbilder, lenker og tidspunkt kan bli viktige senere. Vurder å be den aktuelle plattformen om å fjerne innholdet; de fleste større sosiale medier og nettsteder har egne rutiner for å rapportere denne typen innhold. Og vurder om forholdet bør anmeldes til politiet, uavhengig av om du også ønsker å forfølge et sivilt erstatningskrav.

Barn og unge krever særlig aktsomhet

Rammer denne typen krenkelse et barn eller en ungdom — enten som den som er avbildet, eller som den som har delt bildet videre — reiser dette ytterligere spørsmål, blant annet knyttet til foreldreansvar, skolens rolle og barnevernets involvering, som ligger utenfor denne artikkelens generelle ramme. Er du forelder eller pårørende i en slik situasjon, anbefaler vi å søke veiledning tilpasset nettopp den situasjonen, gjerne i kombinasjon med kontakt med skole eller barnevernstjeneste.

Kort oppsummert

  • Uberettiget deling av private bilder eller videoer kan gi grunnlag for erstatning etter reglene om krenkelse av privatlivets fred i skadeserstatningsloven § 3-6/§ 3-6a.
  • Kjernen i vurderingen er ofte om det forelå samtykke til delingen, og hvor langt et eventuelt samtykke rakk.
  • Handlingen kan i tillegg være straffbar — men du er ikke avhengig av en straffedom for å fremme et sivilt erstatningskrav.
  • Dokumenter det du kan, vurder å be plattformen fjerne innholdet, og vurder politianmeldelse.
  • Involverer saken barn eller unge, bør du søke veiledning spesielt tilpasset den situasjonen.