Kan forsvareren være til stede når politiet tar DNA-prøve?
Loven gir deg ingen egen rett til å ha forsvareren til stede når politiet tar DNA-prøven. Prøven er en rask spytt- eller celleprøve fra munnen, og politiet har ingen plikt til å vente på forsvareren. Forsvareren kan likevel gi deg råd før du samtykker, møte for deg hvis retten skal avgjøre om prøven kan tas med tvang, og hjelpe deg med innsyn og sletting etterpå.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Forsvarer ved DNA-prøve: dette sier loven
Som siktet har du rett til å la deg bistå av en forsvarer på ethvert trinn av saken. Den retten er generell. Den sier ikke at forsvareren skal varsles eller være til stede ved hvert enkelt etterforskingsskritt.
For DNA-prøver finnes det ingen egen regel om forsvarer. Det er en forskjell fra bistandsadvokaten, som etter loven skal varsles og har rett til å være med når politiet avhører den fornærmede. Når politiet tar en prøve med en vattpinne i munnen, er det ikke et avhør.
Du kan be om å få ringe forsvareren din før prøven tas, og politiet lar det ofte skje når det ikke forsinker noe. Du kan ikke kreve at politiet venter til hun kommer.
Når politiet kan ta DNA-prøve av deg
Politiet kan ta biologisk materiale for DNA-analyse av den som med skjellig grunn (mer sannsynlig enn ikke) mistenkes for en straffbar handling som kan gi frihetsstraff (straffeprosessloven § 158). Med biologisk materiale menes spytt eller celleprøver fra munnhulen.
Uten slik mistanke kan politiet bare ta prøven hvis du samtykker skriftlig. Det skjer for eksempel når politiet vil utelukke deg fordi du har vært på et åsted. Da skal analyseresultatet og prøven tilintetgjøres når formålet er nådd.
Etter en rettskraftig dom kan politiet også hente inn prøve fra personer som kan registreres i DNA-registeret.
Før du signerer et samtykke
Blir du bedt om å samtykke skriftlig, bør du lese skjemaet nøye. Det er her en telefon til forsvareren er mest nyttig. Spør politiet om du er mistenkt eller bare blir bedt om prøven for å bli utelukket. Svaret har betydning for hva prøven kan brukes til, og hva som skjer med den etterpå.
Er du ikke mistenkt, kan politiet bare ta prøven med samtykke. Du kan da si nei. Er du mistenkt, kan prøven tas også uten samtykke hvis vilkårene er oppfylt, og et samtykke endrer mest hvordan det skjer.
Be om kopi av det du har skrevet under. Ta også med kopien til forsvareren hvis saken går videre.
Fingeravtrykk og fotografi følger egne regler. De kan tas av personer som mistenkes for en handling som kan gi frihetsstraff (§ 160).
Hvis du nekter: da kommer forsvareren inn
Er du mistenkt og nekter å medvirke, kan politiet ikke bruke tvang uten videre. Retten må først avgjøre ved kjennelse at vilkårene for å ta prøven er oppfylt. Bare når det vil gi vesentlig ulempe å vente på retten, kan påtalemyndigheten gi ordre i stedet. Ordren skal da være skriftlig og begrunnet.
Det er her forsvareren har en reell rolle. Skal saken for retten, kan hun argumentere for at mistanken ikke er sterk nok, eller at handlingen ikke kan gi frihetsstraff. Går kjennelsen deg imot, kan den ankes av den den rammer (§ 377).
Det kan likevel lønne seg å snakke med forsvareren før du nekter. Er vilkårene åpenbart oppfylt, blir prøven tatt uansett, bare senere.
Hva som skjer med DNA-profilen etterpå
Profiler fra prøver som er tatt fordi du er mistenkt, legges i politiets etterforskingsregister. Blir du senere ilagt straff for en handling som kan gi frihetsstraff, kan profilen flyttes til identitetsregisteret når avgjørelsen er rettskraftig (politiregisterloven § 12). Et forenklet forelegg gir ikke grunnlag for slik registrering.
Du har rett til å få vite hvilke opplysninger politiet har registrert om deg. Du kan også kreve retting eller sletting av opplysninger som er feil eller ikke lenger trengs. Begjæringen skal være skriftlig, og politiet skal svare snarest og senest innen 30 dager (politiregisterloven § 54). Forsvareren kan hjelpe deg med å skrive den.
Hvordan profilen behandles når saken blir henlagt, er forklart i DNA-register og sletting etter henleggelse.
Kasper og innbruddet i sykkelboden
Kasper er 24 år. En kveld i oktober ringer politiet og ber ham komme inn til avhør som mistenkt etter et innbrudd i en sykkelbod i borettslaget. Det er funnet blod på en knust rute. Kasper har ingen forsvarer, men får navnet på en fra en venn og ringer henne før han drar.
Forsvareren forklarer kort at han ikke trenger å forklare seg, og at politiet trolig vil ta en DNA-prøve. Hun sier at hun ikke kan stille på kort varsel, og at politiet ikke må vente på henne for å ta prøven. Hun ber ham lese nøye det han eventuelt skal signere.
På stasjonen sier Kasper nei til å gi prøven frivillig. Politiet forklarer at de da vil be retten om en kjennelse. Han ringer forsvareren igjen, og hun sier at mistanken trolig er sterk nok fordi han ble sett i oppgangen samme natt. Kasper ombestemmer seg og avgir prøven. Den viser ikke samsvar med blodet.
Forsvareren sender etterpå en skriftlig begjæring om innsyn i hva som er registrert om ham, og om sletting.
Kort oppsummert
- Forsvarer ved DNA-prøve har du ingen lovfestet rett til under selve prøvetakingen.
- Politiet kan ta prøven når du med skjellig grunn mistenkes for en handling som kan gi frihetsstraff, eller når du samtykker skriftlig.
- Nekter du, må retten som hovedregel avgjøre ved kjennelse om tvang kan brukes. Der kan forsvareren møte for deg.
- Etterpå kan du kreve innsyn og sletting skriftlig. Politiet skal svare innen 30 dager.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.