Kan et forslag som falt i fjor tas opp igjen i år?
Ja, et forslag som falt i fjor, kan tas opp igjen i år. Verken borettslagsloven eller eierseksjonsloven har noen regel som hindrer at et nedstemt forslag fremmes på nytt på et senere møte. Forslaget må likevel meldes inn før fristen, stå i innkallingen og få nødvendig flertall ved hver avstemning. Er det et forslag om å endre vedtektene, kreves to tredjedeler av de avgitte stemmene også denne gangen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven har ingen sperre mot å fremme et forslag på nytt
Det finnes ingen regel i borettslagsloven eller eierseksjonsloven som sier at et forslag som er stemt ned, ikke kan komme opp igjen. Generalforsamlingen i et borettslag og årsmøtet i et sameie avgjør hvert forslag for seg ved hver avstemning. At flertallet var imot i fjor, binder ikke flertallet i år.
Det betyr også at det ikke er noen ventetid. Forslaget kan komme opp igjen på neste ordinære møte, eller på et ekstraordinært møte hvis styret innkaller til det. Vedtektene kan ha egne regler om hvordan saker meldes inn, så sjekk dem før du setter i gang.
Slik får du forslaget på dagsorden
Styret skal på forhånd varsle andelseierne om dato for den ordinære generalforsamlingen og om siste frist for å levere inn saker (borettslagsloven § 7-4). Har styret mottatt kravet før fristen, skal saken nevnes i innkallingen. I sameier gjelder det samme: styret varsler om dato og frist for å levere saker til det ordinære årsmøtet (eierseksjonsloven § 41).
Det er innkallingen som avgjør hva møtet kan vedta. Generalforsamlingen kan ikke gjøre vedtak i saker som ikke er nevnt i innkallingen, med mindre alle andelseierne samtykker (§ 7-8). I sameier kan årsmøtet bare ta beslutning i saker som står i innkallingen, med mindre alle seksjonseierne er til stede og stemmer for (§ 45).
Kommer forslaget først opp på selve møtet, kan møtet likevel vedta å kalle inn til et nytt møte for å avgjøre det. Da får du forslaget behandlet uten å vente til neste år.
Samme flertallskrav hver gang
Hovedregelen i et borettslag er at et vedtak krever flertall av de stemmene som er gitt (§ 7-11). Blanke stemmer teller ikke med. Vedtektsendringer krever to tredjedeler av de stemmene som er gitt. I sameier gjelder vanlig flertall av de avgitte stemmene, med mindre loven eller vedtektene krever mer, og vedtektsendringer krever som hovedregel to tredjedeler.
Er forslaget et som etter lov eller vedtekter må vedtas med minst to tredjedels flertall, må hovedinnholdet være tatt inn i innkallingen. Skriver du forslaget på nytt, bør du derfor formulere det så presist at det kan gjengis i innkallingen uten tolkning.
Stemmetallene fra i fjor har ingen betydning for avstemningen. Flere nye eiere, eller flere som kommer på møtet, kan endre resultatet.
Hvis forslaget er oppe flere år på rad
Loven sier at saker som er meldt inn før fristen, skal nevnes i innkallingen. Den gir ikke styret noen uttrykkelig adgang til å holde et forslag utenfor fordi det har vært oppe før. Er du i tvil om styret vil ta det med, bør du levere forslaget skriftlig og i god tid, og be om bekreftelse på at det er mottatt.
Generalforsamlingen kan ikke gjøre vedtak som er egnet til å gi visse eiere en urimelig fordel til skade for andre. Det er innholdet i vedtaket som vurderes, og ikke at saken har vært oppe flere ganger. Et mindretall som synes saken kommer igjen for ofte, har ikke noe lovfestet vern mot selve gjentakelsen.
Hvordan du øker sjansen denne gangen
Et forslag som falt, falt vanligvis av en grunn. Bruk møteprotokollen fra i fjor til å se hvilke innvendinger som kom opp. Protokollen skal holdes tilgjengelig for andelseierne (§ 7-9).
Det kan hjelpe å gjøre en eller flere av disse tingene:
- skrive forslaget om slik at det tar hensyn til innvendingene
- legge ved en kostnadsberegning eller et tilbud
- snakke med naboer på forhånd, og sende en kort begrunnelse til alle før møtet
- dele opp et stort forslag i flere mindre, slik at flertallet kan si ja til deler av det
Husk at et flertall ikke kan vedta noe som er egnet til å gi noen en urimelig fordel til skade for andre. Det gjelder også om forslaget fremmes flere ganger.
Anders og vaktmesterordningen
Borettslaget Lindeveien har 75 andelseiere. I fjor la Anders frem et forslag om å bytte fra en fast vaktmester til et firma med avtale på timer. Det falt med 28 stemmer for og 33 mot, og fem la inn blank stemme. De blanke ble ikke regnet med.
I år leverer Anders forslaget 15. mars, før fristen styret hadde satt til 1. april. Han har lest protokollen og ser at flere var redd for lengre responstid. Han tar derfor inn et krav om utrykning innen to timer ved akutte feil i det nye forslaget, og legger ved tilbudet fra firmaet.
Forslaget står i innkallingen. På generalforsamlingen stemmer 36 for og 31 mot. Det er flertall av de avgitte stemmene, og forslaget er vedtatt. Hadde saken vært en vedtektsendring, måtte han hatt minst to tredjedeler av stemmene.
Kort oppsummert
- Et forslag som falt i fjor, kan tas opp igjen i år. Loven har ingen regel som hindrer et forslag tatt opp igjen på årsmøtet eller generalforsamlingen.
- Forslaget må meldes inn før fristen styret har satt, og stå i innkallingen.
- Flertallskravene er de samme som sist: flertall av avgitte stemmer, og to tredjedeler for vedtektsendringer.
- Bruk protokollen fra forrige møte til å se hvorfor forslaget falt, og juster det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.