Kan forliksrådet avgjøre et krav på over 200 000 kroner?

Dom i forliksrådet når kravet er på 200 000 kroner eller mer

Beløpsgrensen på 200 000 kroner står både i § 6-10 og i § 6-2. Under grensen er reglene enkle. Gjelder saken formuesverdier med tvistesum under 200 000 kroner, kan forliksrådet avsi dom når én av partene ber om det (§ 6-10 annet ledd).

Er tvistesummen 200 000 kroner eller mer, må en av disse tre betingelsene være oppfylt:

• begge parter samtykker i at forliksrådet avsier dom (§ 6-10 første ledd)
• klageren ber om dom, og vilkårene for fraværsdom er oppfylt, fordi motparten ikke har svart eller møtt (§ 6-10 tredje ledd bokstav a)
• klageren ber om dom i en sak om pengekrav, og motparten ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser (§ 6-10 tredje ledd bokstav b).

I tillegg krever § 6-10 fjerde ledd at forliksrådets medlemmer er enige om at grunnlaget er tilstrekkelig for dom.

Hva rådet gjør hvis det ikke kan dømme

Forliksrådet har ingen øvre beløpsgrense for å mekle. Det prøver å få partene til å bli enige (§ 6-8 første ledd). Kommer dere til enighet, kan dere inngå et rettsforlik, og det er bindende.

Kommer dere ikke til enighet, og rådet ikke kan eller vil avsi dom, innstilles saken (§ 6-11 tredje ledd). Da kan du ta ut stevning til tingretten. Du kan ikke kreve dom i forliksrådet bare fordi du ønsker det, når beløpet er høyt og motparten ikke vil.

Er saken innstilt og du går til tingretten, behandles den ikke nødvendigvis som småkrav. Småkravprosess brukes for krav under 250 000 kroner (§ 10-1). Er kravet 250 000 kroner eller mer, brukes småkravprosess bare hvis begge parter samtykker og retten beslutter det.

Når du kan hoppe over forliksrådet

Er tvistesummen minst 200 000 kroner og begge parter har hatt advokatbistand, behøver saken ikke gå innom forliksrådet først (§ 6-2 annet ledd bokstav a). Det er altså ikke bare dommerbeløpet som endrer seg ved 200 000 kroner, også kravet om å begynne i forliksrådet faller bort, forutsatt at begge har hatt advokat.

I andre saker over grensen er hovedregelen fortsatt at du først går via forliksrådet, selv om rådet ikke kan avsi dom. Selv om du vet at motparten ikke vil samtykke, er det loven som gjelder.

Når motparten bare sier at han ikke har råd

Den tredje veien til dom over grensen er ment for saker der skyldneren ikke har noe reelt å innvende. Sier motparten bare at han ikke har betalingsevne, eller kommer med innsigelser som er åpenbart uholdbare, kan klageren be om dom i en sak om pengekrav (§ 6-10 tredje ledd bokstav b). Rådets medlemmer må i tillegg være enige om at grunnlaget er tilstrekkelig. Har motparten en reell innsigelse, for eksempel at arbeidet var mangelfullt, er det ikke nok til denne veien, og da kreves samtykke fra begge.

Samtykke i praksis og hvordan beløpet regnes

Samtykket gis i møtet. Antar forliksrådet at det kan være grunnlag for å avsi dom etter § 6-10, spør det partene om de ønsker dom, og om de har noe mer å anføre (§ 6-8 sjette ledd). Har partene på forhånd erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, avsluttes møtet når meklingen er over. Rådet kan da likevel si hva det mener om tvisten og foreslå en løsning (§ 6-8 første ledd).

Hvem som sier nei, bestemmer altså utfallet. Siden samtykke fra begge er nødvendig for dom over grensen, kan motparten stoppe en dom ved å si nei. Da gjenstår mekling og stevning.

Grensen avgjøres av tvistesummen, altså hva du krever. Krever du 190 000 kroner, kan rådet avsi dom hvis en av partene ber om det. Krever du 200 000 kroner, må begge samtykke, eller en av de to andre grunnene må foreligge.

Les om forliksrådets rolle når kravet er høyt og om fraværsdom i forliksrådet. Reglene står i tvisteloven § 6-10.

Kort oppsummert

• Et forliksråd over 200 000 kroner kan mekle, men bare avsi dom hvis begge samtykker eller vilkårene for fraværsdom eller uholdbare innsigelser er oppfylt.
• Under 200 000 kroner kan rådet dømme når én av partene ber om det.
• Ved 200 000 kroner eller mer og advokatbistand på begge sider kan du hoppe over forliksrådet.
• Innstilles saken, går du til tingretten.