Kan foreldrene våre stå som medeiere uten å bo i boligen?

Det er lov, og loven krever ikke at eierne bor der

I en vanlig selveid bolig finnes det ingen regel om at eierne må bo i den. To eller flere kan eie sammen, i andeler. Da gjelder sameieloven, så langt ikke annet følger av avtale eller særlige rettsforhold, se sameieloven § 1. Det betyr at foreldrene dine kan være medeiere uten å flytte inn.

Gjelder det en andel i et borettslag, er det andre regler om hvem som kan eie en andel. De må sjekkes i vedtektene og i borettslagsloven. Det samme gjelder hvis boligen har en annen eierform, for eksempel en seksjon med egne vedtekter. Her handler det om en vanlig selveid bolig.

Hvor stor andel eier foreldrene

Står det ikke noe om størrelsen på andelene, regnes sameierne som like store når det ikke er grunnlag for noe annet, se sameieloven § 2. Er foreldrene to og barnet ett, og dere står som tre eiere uten angitt fordeling, blir det en tredjedel hver. Det er sjelden det dere mener. Skriv derfor andelene i skjøtet og i en avtale.

Eierandelen er foreldrenes eiendom. Den kan de selge, pantsette, gi bort eller etterlate seg i arv. Dør en av foreldrene, går andelen inn i dødsboet.

Hva eierskapet gir dem rett til

Hver sameier har rett til å bruke tingen til det den er ment for, se sameieloven § 3. Foreldrene kan altså bruke boligen, selv om de ikke bor der, men skal ta hensyn til de andre. I praksis betyr det at dere bør avtale hvem som bruker hva.

Et flertall kan gjøre vedtak om styring og utnytting av boligen, men et slikt vedtak kan ikke gå ut på å avhende hele tingen eller pantsette den. Det står i sameieloven § 4. Skal dere selge hele boligen eller ta opp et nytt lån med pant i den, må altså alle eierne være med. Flertall regnes etter andel: dem som har mer enn halvparten, og halvparten er nok når mindre enn halvparten stemmer mot, se sameieloven § 7. Dette gjelder for vanlige beslutninger.

Hva eierskapet koster dem

Eiendomsskatter, avgifter og andre faste eller nødvendige utgifter bæres etter andel, se sameieloven § 9. Eier foreldrene 40 prosent, skal de som utgangspunkt bære 40 prosent av for eksempel kommunale avgifter og forsikring. Er det barnet som bor der og betaler, kan dere avtale at det tar all drift, men det skal stå i avtalen. Fellesinntekter deles etter andel.

Står foreldrene på lånet i tillegg, har de det ansvaret også. Er foreldrene bare medeiere og ikke låntakere, kan det likevel være at banken krever at alle eiere skriver under på pantet.

Hva skjer ved salg og uenighet

En sameier kan selge sin andel til hvem han vil, se sameieloven § 10. Medeierne har likevel forkjøpsrett når andelen skifter eier, jf. sameieloven § 11. Det betyr at barnet kan overta foreldrenes andel før en utenforstående får kjøpe den.

Blir dere uenige, kan hver sameier kreve at sameiet oppløses etter varsel med rimelig frist. Kan boligen ikke deles, skal den selges gjennom namsmyndighetene, men en sameier har førerett til å få sitt bud godtatt, se sameieloven § 15. Derfor er det klokt å avtale på forhånd hva som skal skje hvis foreldrene vil ut, eller barnet vil selge.

Kort oppsummert

• Foreldrene dine kan stå som medeiere uten å bo i boligen. Loven krever ikke at eiere bor der.
• Er ikke andelene avtalt, regnes eierne som like store. Skriv derfor andelene i skjøtet og i en avtale.
• Skal hele boligen selges eller pantsettes, må alle eierne være med.
• Hver eier bærer utgifter etter andel, med mindre dere har avtalt noe annet.
• Foreldre som medeiere bør ha en sameieavtale om salg, utkjøp og drift.