Medlåntaker eller kausjonist — valget når foreldre hjelper til

Edvin får hjelp fra foreldrene til boligkjøpet

Edvin hadde stabil inntekt, men ikke nok egenkapital til å oppfylle bankens krav alene. Foreldrene ville gjerne hjelpe til, og banken foreslo enten at de stilte som medlåntakere sammen med Edvin, eller at de kausjonerte for deler av lånet. Familien hadde ikke tenkt gjennom forskjellen på forhånd, og oppdaget at valget hadde større betydning enn de først trodde, både for hvor mye foreldrene faktisk forpliktet seg til, og for hvor lett de kunne tre ut igjen senere. Ingen av dem hadde lyst til å love bort mer enn nødvendig, samtidig som de gjerne ville at Edvin faktisk skulle få kjøpt boligen han hadde funnet, og de merket fort at rådgiveren i banken forklarte de to løsningene nokså overfladisk før de selv begynte å stille flere spørsmål.

Medlåntaker: fullt ansvar fra første dag

Som medlåntaker blir foreldrene selv part i låneavtalen, med solidaransvar for hele lånebeløpet på lik linje med Edvin. Det betyr at banken kan kreve hele gjelden fra foreldrene alene dersom Edvin skulle slutte å betale, uavhengig av hvor mye av lånet som reelt sett var ment å være hans. Fordelen er at medlåntakerskap ofte gir størst effekt på lånerammen, siden banken legger begge inntektene til grunn i kredittvurderingen. Ulempen er at lånet også teller med i foreldrenes egen gjeldsgrad hvis de selv skal låne til noe annet, for eksempel egen bolig eller oppussing, siden banken da ser på deres samlede forpliktelser.

Kausjonist: ansvar som først utløses ved mislighold

Som kausjonist svarer foreldrene bare hvis Edvin selv ikke klarer å betale, ikke fra første termin. Ansvaret er dermed subsidiært, det aktiveres først når hovedskyldneren misligholder, i motsetning til medlåntakerens direkte og likestilte ansvar. Kausjon reguleres av finansavtaleloven kapittel 6, som blant annet stiller krav til hvilken informasjon banken skal gi kausjonisten før avtalen inngås. Det finnes to hovedtyper: simpel kausjon, der banken først må ha forsøkt å få betalt av Edvin selv, og selvskyldnerkausjon, der banken kan gå rett på foreldrene så snart en betaling uteblir. Selvskyldnerkausjon er den klart vanligste formen banker benytter i boliglånssammenheng, nettopp fordi den gir banken raskere tilgang på sikkerheten dersom noe skulle gå galt. Som ved andre kredittavtaler har foreldrene som kausjonister også en egen angrerett på 14 dager etter at kausjonsavtalen er inngått.

Hva valget betyr for foreldrenes egen økonomi

Uavhengig av om foreldrene velger medlåntaker eller kausjonist, bør de be banken om skriftlig informasjon om hvordan og når forpliktelsen kan avvikles, for eksempel når Edvin har bygget opp nok egenkapital eller inntekt til å bære lånet alene. Kausjonsansvar for lån uten fast nedbetalingsplan kan være tidsbegrenset, men reglene er ikke like tydelige som mange tror, så det er tryggest å få en skriftlig bekreftelse fra banken i stedet for å anta at ansvaret faller bort av seg selv etter en viss tid. Ønsker foreldrene å vite mer om hvor lenge et kausjonsansvar faktisk varer, er reglene om foreldelse av kausjonsansvar et naturlig sted å lese videre. Blir Edvins økonomi vesentlig bedre etter noen år, kan det også være verdt å ta initiativ til en ny samtale med banken om hvorvidt foreldrenes forpliktelse fortsatt er nødvendig i det hele tatt. Mange venter for lenge med å ta denne samtalen, rett og slett fordi ingen av partene tenker på det før noe annet, som et nytt boligkjøp for foreldrene selv, gjør det plutselig aktuelt. Uansett løsning bør foreldrene sørge for at forpliktelsen fremgår tydelig av kredittopplysninger og egen økonomisk oversikt, slik at den ikke kommer som en overraskelse den dagen de selv trenger å låne.

Slik velger familien riktig løsning

Trenger Edvin foreldrenes fulle inntekt for i det hele tatt å komme gjennom kredittvurderingen, peker mye i retning av medlåntaker, siden bare kausjon normalt ikke styrker lånerammen på samme måte. Er formålet i stedet en ekstra sikkerhet for banken mens Edvin i utgangspunktet kvalifiserer på egen hånd, kan kausjon være en løsning som gir foreldrene mindre daglig eksponering. Samme grunnleggende skille gjelder også ved medlåntaker og kausjon på forbrukskjøp, selv om beløpene der ofte er mindre. Uansett hvilken modell familien lander på, bør avtalen mellom Edvin og foreldrene om den interne fordelingen skrives ned, slik at ingen er i tvil om hvem som skal dekke hva dersom noe går galt underveis. Familien bør også avtale hva som skal skje dersom Edvin selv får redusert inntekt en periode, for eksempel ved sykdom eller arbeidsledighet, slik at foreldrene ikke blir stående med et uventet ansvar uten forvarsel. Er beløpene store, eller er foreldrene i tvil om hvilken modell som egentlig passer familiens samlede økonomi, kan en kort gjennomgang med advokat eller en uavhengig rådgiver være en billig forsikring mot en dyr misforståelse senere.

Kort oppsummert

• Medlåntaker gir foreldrene fullt solidaransvar for hele lånet fra første dag, på lik linje med hovedlåntakeren.
• Kausjonist gir et subsidiært ansvar som først utløses hvis hovedlåntakeren selv ikke klarer å betale.
• Medlåntakerskap gir gjerne størst effekt på lånerammen, men belaster også foreldrenes egen gjeldsgrad videre.
• Kausjonsavtaler er regulert i finansavtaleloven kapittel 6, med egen informasjonsplikt og 14 dagers angrerett for kausjonisten.
• Få alltid skriftlig fra banken hvordan og når forpliktelsen kan avvikles, i stedet for å anta at den faller bort av seg selv.