Flyttet bort fra kundene fordi kunder klaget på hudfargen min?
Hvis du blir flyttet bort fra kundekontakt fordi kunder har klaget på hudfargen din, er det diskriminering på grunn av etnisitet. Loven tillater bare forskjellsbehandling som har et saklig formål, og kunders fordommer er ikke et slikt formål. Arbeidsgiver har plikt til å forebygge og søke å hindre trakassering, så han skal stoppe kundene i stedet for å flytte deg. Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda og kreve oppreisning og erstatning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEtnisitet er et av diskrimineringsgrunnlagene i likestillings- og diskrimineringsloven. Etter § 6 omfatter etnisitet blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Arbeidsmiljøloven henviser til denne loven i § 13-1 fjerde ledd.
Hvis arbeidsgiver flytter deg til lager, bakrom eller andre oppgaver fordi kunder reagerer på hvordan du ser ut, behandler han deg dårligere enn andre i tilsvarende situasjon på grunn av hudfarge. Det er direkte forskjellsbehandling etter § 7. Det spiller ingen rolle at arbeidsgiver ikke selv deler fordommene, og heller ikke at lønnen er den samme.
Hvorfor kundenes ønsker ikke er en saklig grunn
Direkte forskjellsbehandling kan være lovlig etter § 9 hvis den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå det og ikke er uforholdsmessig inngripende. Arbeidsgiver vil ofte si at han vil beskytte omsetningen, eller «unngå konflikt».
Loven sier ikke uttrykkelig at kundepreferanser er utelukket. Men vurderingen er at det å tilpasse seg andres fordommer ikke er et saklig formål. Hvis det var det, ville enhver diskriminering kunne forsvares med at noen andre ønsket den. Forbudet ville blitt tomt.
Det kan finnes situasjoner der arbeidsgiver har en reell begrunnelse som ikke bygger på kundenes holdning, for eksempel at du mangler språk eller opplæring for en bestemt kundegruppe. Da er det den faktiske kompetansen som teller, ikke hudfargen.
Hva arbeidsgiver skal gjøre i stedet
Når kunder trakasserer en ansatt, har arbeidsgiver en plikt. Etter § 13 sjette ledd skal arbeidsgivere innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering. Arbeidsmiljøloven § 4-3 forbyr at arbeidstakere utsettes for trakassering og sier at arbeidstaker så langt det er mulig skal beskyttes mot trusler og uheldige belastninger fra kontakt med andre.
I praksis kan det bety at arbeidsgiver:
- sier fra til kunden at oppførselen ikke er akseptabel
- avviser kunden eller avslutter kundeforholdet hvis det fortsetter
- støtter deg i situasjonen og følger opp etterpå
- ikke gir kunden det den ber om, altså ikke bytter ut den ansatte
Mer om kunder som trakasserer finner du i etnisk trakassering fra kunder.
Hva hvis du selv har bedt om å bli flyttet?
Du kan selvsagt velge å bytte oppgaver. Er det din egen frie beslutning, er det ikke diskriminering. Men en «frivillig» flytting etter press fra ledelsen («du vil nok trives bedre på lager») er ikke et reelt valg. Det er forskjell mellom at arbeidsgiver spør hva du ønsker, og at han legger opp til at du skal si ja.
Skriv ned hvordan det kom til, og gjerne når og av hvem forslaget ble fremsatt. Har du sagt ja skriftlig, kan det senere bli brukt mot deg, så formuler deg med omhu hvis du gjør det under press: skriv at du gjør det motvillig og på grunn av kundenes holdning.
Zainab i elektronikkbutikken
Zainab Ahmadi har jobbet som selger i en elektronikkbutikk i to år. Hun har gode salgstall. En høst klager to eldre kunder til butikksjefen og sier at de «helst vil snakke med en vanlig norsk selger». Butikksjefen bytter henne ut i kundegulvet og setter henne på lageret og varemottak. Lønnen er den samme, men hun mister provisjonen, som utgjorde omtrent 4 000 kroner i måneden.
Butikksjefen sier at han bare «ville unngå bråk». Zainab mener flyttingen er en straff for noe hun ikke har gjort.
Det er sannsynlig at dette er diskriminering. Flyttingen skjedde på grunn av hvordan kundene reagerte på hudfargen hennes, og det finnes ingen saklig grunn. Hun kan kreve å få tilbake kundeoppgavene, kreve erstatning for tapt provisjon (om lag 4 000 kroner per måned) og oppreisning.
Hvordan du reagerer på flyttingen
Skriv ned hendelsene, og be om at flyttingen begrunnes skriftlig. Si tydelig fra at du ikke ønsker flyttingen og at du mener den er diskriminerende. Ta med tillitsvalgt eller verneombud.
Bevisbyrden er delt: legger du frem omstendigheter som gir grunn til å tro at du er diskriminert, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd (§ 37). Se også bevisbyrde ved diskriminering i arbeidslivet.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, som er gratis. Nemnda kan i arbeidsforhold tilkjenne oppreisning. Erstatning for økonomisk tap kan nemnda bare gi hvis den er enstemmig og saken er enkel, så krav av betydning går ofte til domstolen (se Diskrimineringsnemnda eller domstol?).
Kort oppsummert
- Å flytte en ansatt bort fra kundekontakt på grunn av hudfarge er direkte forskjellsbehandling på grunn av etnisitet.
- Kunders fordommer er ikke et saklig formål etter § 9.
- Arbeidsgiver skal forebygge og stoppe trakassering, ikke løse det ved å flytte deg.
- Er flyttingen ikke ditt frie valg, er den ikke frivillig.
- Du kan klage gratis til nemnda og kreve oppreisning og erstatning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.