Kan vi flytte til utlandet mens barnevernet undersøker oss?

Hva en undersøkelse betyr for flytteplanene

Barnevernet starter en undersøkelse når det er rimelig grunn til å anta at det kan være grunnlag for tiltak (§ 2-2). En undersøkelse er ikke et vedtak om at familien må bli boende. Loven har ingen regel som sier at du ikke kan flytte fordi en undersøkelse pågår, men det er ulovlig å ta barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når det er truffet akuttvedtak eller vedtak om omsorgsovertakelse, eller når en begjæring om slike tiltak er sendt nemnda (§ 5-6).

Det betyr likevel ikke at flyttingen er uten følger for saken. Barnevernet må ta stilling til hva det kan gjøre videre når barnet reiser, og det avhenger av hvor barnet har sitt vanlige bosted.

Har dere felles foreldreansvar, er flytting til utlandet også et spørsmål mellom dere to som foreldre. Det er egne regler om det, som du finner under flytting til utlandet med barn.

Slik virker forbudet i § 5-6

Paragrafen setter en grense som går etter hvor langt saken har kommet. Den gjelder fra og med at:

• et akuttvedtak om omsorgsovertakelse, midlertidig flytteforbud eller opphold i institusjon er iverksatt (§§ 4-2 til 4-5)
• et akuttvedtak om utreiseforbud er truffet (§ 4-6)
• barnevernet har sendt en begjæring til nemnda om omsorgsovertakelse, utreiseforbud eller opphold i institusjon uten samtykke, eller nemnda har truffet vedtak om det (§§ 5-1, 5-13, 6-2 og 6-3).

Fra da er det ulovlig å ta barnet med seg ut av landet uten samtykke fra barnevernstjenesten. Forbudet gjelder alle utenlandsreiser, ikke bare flytting. Den som likevel tar barnet med ut, kan straffes for omsorgsunndragelse etter straffeloven § 261, med bot eller fengsel inntil to år.

Merk at en vanlig hjelpetiltaksak eller en undersøkelse ikke står på listen. Der kan dere reise som før, men barnevernet kan treffe et akuttvedtak når som helst i saken hvis vilkårene er oppfylt.

Når barnevernet kan be om utreiseforbud

Et utreiseforbud er et eget vedtak. Nemnda kan treffe det etter § 5-13 hvis det er en nærliggende fare for at barnet i utlandet vil bli utsatt for mishandling, alvorlig fare for liv eller helse eller annen alvorlig omsorgssvikt. Vedtaket kan ikke vare lenger enn nødvendig og høyst seks måneder, og nemnda kan forlenge det med inntil seks måneder om gangen når vilkårene fortsatt er oppfylt. Barnevernstjenesten kan gi tillatelse til enkeltreiser hvis det er åpenbart at reisen ikke medfører slik fare.

Er faren akutt, kan barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten treffe et akuttvedtak om utreiseforbud (§ 4-6). Da må barnevernet sende begjæring til nemnda innen seks uker, ellers faller akuttvedtaket bort.

Lovens kriterium er altså risikoen for barnet i landet det skal til. At familien har en sak hos barnevernet, er ikke nok i seg selv.

Hvem har ansvaret etter at dere har flyttet

Barnevernsloven gjelder som hovedregel for barn som har sitt vanlige bosted i Norge og oppholder seg her (§ 1-2). Når et barn har flyttet og fått sitt vanlige bosted i et annet land, er det i utgangspunktet dette landets barnevern som har ansvaret. Hvor raskt bostedet regnes som flyttet, er en helhetsvurdering av hvor barnet faktisk bor og hvor lenge oppholdet er ment å vare.

Reiser barnet ut mens det fortsatt har vanlig bosted i Norge, kan norske myndigheter likevel treffe enkelte vedtak. Loven nevner omsorgsovertakelse og opphold i barnevernsinstitusjon, og hjelpetiltak når foreldrene oppholder seg i Norge. Den kommunen som sist hadde barnet registrert bosatt, har ansvaret (§ 15-4).

Mellom land som har sluttet seg til Haagkonvensjonen av 1996 om beskyttelse av barn, kan norske myndigheter dessuten henvende seg til det nye landet og be om beskyttelsestiltak eller om å overføre saken (se loven om konvensjonen). Et akuttvedtak om omsorgsovertakelse for et barn som bor i et annet land, varer i slike tilfeller i inntil seks måneder (§ 4-2).

Kort oppsummert

• En undersøkelse alene gjør det ikke ulovlig å flytte til utlandet.
• Etter § 5-6 er det ulovlig å ta barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når visse akuttvedtak er iverksatt, eller når en begjæring om omsorgsovertakelse, utreiseforbud eller institusjonsopphold er sendt til nemnda eller vedtatt.
• Utreiseforbud etter § 5-13 krever nærliggende fare i utlandet og varer høyst seks måneder om gangen.
• Når barnet får vanlig bosted i et annet land, er hovedregelen at dette landets barnevern overtar, og Haagkonvensjonen gir en vei for samarbeid.
• Spørsmålet om å flytte utlandet under en barnevernsundersøkelse avgjøres derfor av hvor langt saken har kommet, ikke av at undersøkelsen finnes.