Flyktningstatus og subsidiær beskyttelse: forskjellen

Flyktningstatus og subsidiær beskyttelse: to veier til samme status

Utlendingsloven § 28 første ledd har to bokstaver. Bokstav a svarer til definisjonen i flyktningkonvensjonen fra 1951. Bokstav b dekker personer som ikke faller inn under konvensjonen, men som likevel står i alvorlig fare ved retur. I EU-retten kalles det andre grunnlaget subsidiær beskyttelse, og det gir der en egen status ved siden av flyktningstatusen.

Norge har valgt en annen løsning. Begge bokstavene i § 28 fører til at du «skal anerkjennes som flyktning». Annet ledd gir alle som anerkjennes etter første ledd, rett til oppholdstillatelse (asyl). I vedtaket kan det stå hvilken bokstav du har fått beskyttelse etter, men statusen er den samme.

Bokstav a: forfølgelse på grunn av hvem du er eller hva du mener

Etter bokstav a må du ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av en av fem konvensjonsgrunner: etnisitet, avstamning eller hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Det må altså være en sammenheng mellom faren og noe ved deg.

Utlendingsloven § 29 sier hva som regnes som forfølgelse. Det må være alvorlige krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter, enten én gang, gjentatt, eller flere tiltak som til sammen er alvorlige nok. Eksempler er vold, også seksualisert vold, diskriminerende lover og straff, og handlinger rettet mot kjønn eller barn. § 30 forklarer konvensjonsgrunnene nærmere. Det er for eksempel nok at forfølgeren tror at du har en politisk oppfatning, selv om du ikke har den.

Bokstav b: alvorlig fare uten en konvensjonsgrunn

Bokstav b gjelder den som «uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff» ved retur. Her kreves det ingen sammenheng med hvem du er eller hva du mener.

Typiske eksempler er en person som risikerer dødsstraff for en vanlig forbrytelse, eller en sivilperson fra et område med så omfattende vold at alle som oppholder seg der, er i reell fare. Bokstav b bygger på Norges plikter etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 3 og andre konvensjoner.

UDI vurderer bokstav a først. Bare hvis du ikke faller inn under den, går UDI videre til bokstav b.

Rettighetene er de samme i Norge

Fordi begge grunnlagene gir anerkjennelse som flyktning, får du de samme rettighetene:

• oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse
• rett til reisebevis for flyktninger etter utlendingsloven § 64, med mindre særlige grunner taler mot det
• rett for ektefelle eller samboer og barn under 18 år til å få flyktningstatus selv, med unntakene i § 28 sjette ledd og utlendingsforskriften § 7-2
• de samme reglene om familieinnvandring, der blant annet fireårskravet i § 40 a gjelder for begge
• de samme reglene om bosetting og introduksjonsprogram

Det er ikke slik at bokstav b gir en kortere tillatelse eller svakere vern mot utsendelse. Vernet i utlendingsloven § 73 gjelder begge grupper.

Der forskjellen likevel får betydning

Grunnlaget betyr noe i noen få situasjoner. Det første gjelder utelukkelse. Etter § 31 første ledd kan ingen bli anerkjent hvis det er alvorlig grunn til å anta at de har begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller alvorlige ikke-politiske forbrytelser. Annet og tredje ledd gjelder bare bokstav b. Den som har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og er en fare for samfunnet, er utelukket fra bokstav b. Det samme gjelder den som forlot hjemlandet bare for å unngå straff for handlinger som kunne gitt fengsel i Norge.

Det andre gjelder utenfor Norge. Flyktningkonvensjonen gir vern i alle land som har sluttet seg til den, men bare for den som er flyktning etter konvensjonen, altså bokstav a. Flytter du senere til et EU-land, kan grunnlaget i det norske vedtaket få betydning der.

Det tredje gjelder opphør. Etter § 37 kan statusen tilbakekalles hvis forholdene som ga beskyttelse, ikke lenger er til stede. Hva som skal til for at en fare er borte, kan se ulikt ut for forfølgelse og for en generell sikkerhetssituasjon.

Kort oppsummert

• Flyktningstatus og subsidiær beskyttelse gir i Norge samme status: anerkjennelse som flyktning og asyl.
• Bokstav a krever forfølgelse på grunn av en konvensjonsgrunn, bokstav b krever reell fare for dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling.
• Reisebevis, familie og vern mot utsendelse er det samme for begge grupper.
• Noen utelukkelsesregler i § 31 gjelder bare bokstav b.
• Grunnlaget kan få betydning ved opphør og ved flytting til andre land.