Har du festetomt hos Opplysningsvesenets fond, har bortfesteren din byttet både navn og ham: Fra 1. september 2024 er virksomheten videreført i det statlig eide selskapet Allstad AS, mens eiendommer med særlig kirkelig verdi er under overføring til Den norske kirke. For deg som fester er hovedbudskapet beroligende — festekontrakten din gjelder uendret, med samme vilkår og samme lovvern. Men det er verdt å forstå hva som skjer, hvem du nå har med å gjøre, og hvorfor akkurat disse festetomtene har en historie helt utenom det vanlige.

Fra prestegårdsgods til eiendomsgigant

Opplysningsvesenets fond (OVF) forvaltet det gamle prestegårdsgodset — jord og skog som gjennom århundrer lå til prestembetene, og som Grunnloven av 1814 bestemte skulle brukes til «geistlighetens beste og opplysningens fremme». Resultatet ble en av landets største grunneiere: på det siste rundt 6 000 festetomter over hele landet, store skog- og utmarksarealer (i størrelsesorden 870 000 dekar), et par hundre prestegårder og presteboliger og en rekke småkraftverk. Mange nordmenn har bolig eller hytte på «prestegårdsgrunn» uten å tenke over hvorfor bortfesteren het noe så underlig som Opplysningsvesenets fond.

Fondets doble natur — kirkegods forvaltet av staten — ble et rettslig stridstema i over hundre år: Er dette kirkens eller statens verdier? Spørsmålet fikk fornyet sprengkraft da stat og kirke skilte lag, og i 2019–2020 landet Stortinget en salomonisk løsning: Verdiene deles. Den norske kirke overtar eiendommene med særlig kirkelig verdi — prestegårder, presteboliger og kulturhistoriske perler — vederlagsfritt, mens staten beholder resten, mot at staten til gjengjeld forplikter seg til å ruste opp kulturhistorisk viktige kirkebygg.

Der OVF sto, står nå Allstad AS

Gjennomføringen har skjedd i etapper:

  • 1. september 2024 ble OVF og datterselskapet Clemens Eiendom videreført i det nye statseide selskapet Allstad AS, med verdier på over fire milliarder kroner. Selskapets overskudd skal gå til kirkebevaringsfondet, som finansierer bevaring av kulturhistorisk viktige kirker.
  • 1. november 2024 ble de første 117 eiendommene — i hovedsak prestegårder, mange fredede — formelt overført til Den norske kirke, med videre overføringspuljer varslet fra 2025.
  • Per 2026 pågår delingen fortsatt. Fondets gamle nettsted (ovf.no) sender deg nå rett til allstad.no, og festerhenvendelser håndteres av Allstad (post@allstad.no).

For festere betyr dette først og fremst nye brevhoder. Et bortfesterskifte — enten tomten din er blitt liggende hos Allstad eller er overført til et kirkelig rettssubjekt — endrer ikke festekontrakten. Vilkårene, festetiden, avgiften og alle dine lovfestede rettigheter følger festeforholdet, ikke eierens navn. Den som overtar en eiendom, overtar den med tinglyste festeretter og hele tomtefestelovens festervern på kjøpet.

Dine rettigheter er de samme — og lovens minimum er utgangspunktet

Fester du bolig- eller fritidstomt av Allstad, gjelder tomtefestelovens fulle vernepakke: konsumprisindeks-regulering av festeavgiften (tomtefestelova § 15), rett til forlengelse ved festetidens utløp (§ 33) og innløsningsrett etter 30 år — deretter hvert andre år for bolig og hvert tiende for fritid (§ 32), med innløsningssum etter lovens regler (§ 37).

Ett historisk poeng er verdt å kjenne, fordi det skiller OVF-tomtene fra annen «statsgrunn»: Staten forsøkte i 2007 å instruere statlige bortfestere — OVF medregnet — om å tilby festerne gunstigere innløsnings- og reguleringsvilkår enn lovens minimum. For fondets del ble instruksen stoppet av Høyesterett i plenum i 2010: Fondets verdier var grunnlovsbeskyttet og kunne ikke gis bort ved instruks. Lærdommen for deg er praktisk: Ikke regn med «statlig rabatt» fordi bortfesteren er statseid — hos Allstad er det lovens ordinære regler og alminnelige forhandlinger som gjelder. Samtidig har fondet og nå Allstad lang tradisjon for profesjonell festeforvaltning med etablerte rutiner for innløsning og avgiftsregulering; du møter et apparat, ikke en uforutsigbar enkeltgrunneier.

Randi i Ringsaker: en helt vanlig overgang

Randi har boligtomt på gammel prestegårdsgrunn i Ringsaker, festet av OVF siden 1987. Høsten 2024 fikk hun brev om at bortfesteren nå heter Allstad AS; fakturaen ser ellers lik ut. Hun gjør tre fornuftige ting: Hun sjekker grunnboken for festenummeret sitt og ser at festekontrakten står urørt, hun noterer at festeavgiften fortsatt KPI-reguleres som før — og siden det snart er gått 38 år av festetiden, regner hun ut sine kommende innløsningsvinduer (hvert andre år, som boligfester). Da neste vindu nærmer seg, sender hun skriftlig krav senest ett år før. At motparten i mellomtiden heter Allstad og sender overskuddet sitt til kirketak i hele landet, endrer ingenting i hennes regnestykke.

Praktiske råd til OVF-festere i 2026

  1. Finn ut hvem bortfesteren din er nå. Grunnboksutskrift for festenummeret gir fasit — Allstad AS eller et kirkelig rettssubjekt. Adressen for henvendelser følger med.
  2. Ikke aksepter vilkårsendringer i forbifarten. En overføring gir ikke ny eier rett til å «modernisere» kontrakten. Får du tilbud om ny kontrakt, vurder den mot rettighetene du allerede har.
  3. Innløsningsplaner? Fremgangsmåten er som ellers: skriftlig krav senest ett år før innløsningstidspunktet. Vær forberedt på at store porteføljer i bevegelse kan bety noe saksbehandlingstid — start prosessen i god tid.
  4. Frivillige løsninger er alltid mulig. Både Allstad og kirkelige eiere selger festetomter også utenom lovens vinduer når det passer begge parter. Det koster ingenting å spørre.
  5. Følg med på delingen. Overføringene til kirken pågår fortsatt; nye puljer kan bety nytt bortfesternavn også for deg. Rettighetene dine flytter uansett med.

Vanlige spørsmål i overgangen

Må jeg signere ny festekontrakt når bortfesteren skifter? Nei. Eierskiftet skjer på bortfestersiden, og din kontrakt løper videre uendret. Får du likevel tilsendt en «oppdatert» kontrakt, er det et tilbud du kan vurdere — ikke en plikt. Sammenlign den alltid med rettighetene du allerede har.

Kan festeavgiften endres på grunn av omorganiseringen? Nei. Avgiften følger kontrakten og lovens reguleringsregler — som hovedregel konsumprisindeksen — helt uavhengig av hvem som eier grunnen. En eierskifte-«justering» utenfor dette systemet kan du avvise.

Hvem skal jeg betale til? Den som til enhver tid er bortfester. I praksis: Følg betalingsinformasjonen du får, og sjekk mot grunnboken hvis du er usikker. Betaler du i god tro til gammel adresse midt i en overføring, er det et praktisk nøste — ikke et mislighold som truer festet ditt.

Kan kirken eller Allstad si opp festet mitt? Nei. Bolig- og fritidsfeste løper til festeren selv sier opp eller innløser; ved festetidens utløp har du rett til forlengelse. Den tryggheten følger av loven og påvirkes ikke av hvem som står som eier.

Jeg er midt i en innløsningsprosess — hva nå? Kravet ditt består og gjøres gjeldende overfor den som er bortfester når prosessen fullføres. Ta vare på all korrespondanse, og bekreft skriftlig at fristene dine er i behold dersom saken bytter saksbehandler eller selskap underveis.

Gjelder noe av dette næringsfestere? Bare delvis. Fester du tomt til næringsformål av Allstad, har du — som overfor enhver bortfester — den beskyttelsen kontrakten gir, hverken mer eller mindre. Selve eierskiftet endrer heller ikke her noen vilkår.

Det store bildet

OVF-festetomtene er et stykke norgeshistorie: grunn som har fulgt kirken siden middelalderen, forvaltet under skiftende former siden fondet ble opprettet i 1821, og nå — to hundre år senere — endelig delt mellom stat og kirke. Det er ikke hverdagskost at en av landets største bortfesterporteføljer skifter hender, og prosessen vil sette spor i grunnbøker over hele landet i årene som kommer. For titusener av mennesker med hus og hytte på denne grunnen er den praktiske konsekvensen likevel gledelig udramatisk: samme kontrakt, samme vern, ny logo. Festeretten din er bygget for å tåle eierskifter — også historiske.