Felles ladeanlegg: slik planlegger styret utbyggingen

Kartlegg behovet først

Et felles ladeanlegg er et prosjekt som ofte tar måneder. Det første styret bør gjøre, er å finne ut hvor mange som vil lade nå, og hvor mange som trolig vil lade om fem år. Send ut en enkel spørreundersøkelse til beboerne. Spør om de har elbil eller ladbar hybrid, om de har egen plass, og om de planlegger å kjøpe.

Husk at retten til ladepunkt ikke bare gjelder de som har bil i dag. Etter eierseksjonsloven § 25 a og borettslagsloven § 5-11 a kan eiere som har rett til å parkere, kreve ladepunkt. Et anlegg som er for lite, vil gi nye søknader og nye ombygginger.

Kartleggingen gir et tall som kan brukes videre: hvor mange punkter, hvilke plasser, og hvor raskt det skal bygges ut.

Sjekk strømkapasiteten

Neste steg er å finne ut hva bygget tåler. Be en elektriker eller en rådgiver vurdere hovedsikringen, tavlene, kabelføringen og ledig kapasitet. Spør nettselskapet om det er mulig å øke effekten, og hva det koster.

Kapasiteten avgjør hvilken type anlegg som er aktuelt. Med lite ledig effekt trengs lastbalansering, som fordeler strømmen mellom bilene som lader. Med mer effekt kan flere lade samtidig.

Skriv ned resultatene. En rapport fra en fagperson gjør det enklere å få vedtak, og den gir styret noe å vise til hvis noen stiller spørsmål.

Hent flere tilbud og avklar avtaleformen

Hent minst tre tilbud, helst med ulik avtaleform. Du kan kjøpe anlegget, leie det eller inngå en avtale der leverandøren eier og drifter det mot betaling fra brukerne.

Sammenlign investering, månedlig kostnad, binding, drift og vedlikehold, avregning av strøm og hva som skjer hvis leverandøren går konkurs. Les avtalen nøye og ta særlig hensyn til oppsigelsesvilkårene.

Avtaleformen påvirker fordelingen av kostnader. Departementet har uttalt at ladeinfrastruktur normalt er en felleskostnad, og at laget ikke kan omgå det ved å leie anlegget og legge leien på elbileierne. En annen fordeling krever samtykke fra hver enkelt.

Hvem må vedta hva?

I borettslag sier borettslagsloven § 8-9 at styret ikke kan gjøre vedtak om tiltak som går ut over vanlig forvaltning, uten at generalforsamlingen har samtykket med minst to tredjedels flertall. Det gjelder ombygging og endringer av bygg eller grunn som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, og andre tiltak som går ut over vanlig forvaltning når de gir laget utlegg på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene.

I eierseksjonssameier tas vanlige beslutninger med flertall av de avgitte stemmene, mens endringer av bebyggelse eller tomt som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold krever to tredjedeler etter § 49. Forarbeidene sier at oppgradering av strømnettet for ladepunkter normalt kan vedtas med vanlig flertall, men at små sameier unntaksvis kan trenge to tredjedeler. Etter § 50 kreves to tredjedeler for tiltak utover vanlig forvaltning som koster mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene.

Når styret er i tvil, er det tryggest å legge saken fram for årsmøtet eller generalforsamlingen og få vedtak med det strengeste flertallet som kan komme på tale.

Planlegg saken for årsmøtet

Innkallingen må si hva saken gjelder. Årsmøtet i et sameie kan som hovedregel bare ta beslutning i saker som står i innkallingen. Legg ved styrets forslag til vedtak, kapasitetsvurderingen, tilbudene og en oversikt over hva det koster per bolig.

Oppgi hvordan kostnaden fordeles. Felleskostnader fordeles etter sameiebrøken i eierseksjonsloven § 29 og etter fordelingsnøkkelen i borettslagsloven § 5-19. Si også hvem som betaler for strøm, og hvordan strømmen måles.

Vurder å foreslå en etappevis utbygging. Første etappe kan legge kabelen og lastbalanseringen for hele garasjen og montere ladebokser etter hvert som seksjonseiere bestiller. Det gir lavere startkostnad og gjør det lettere å få flertall.

Etter vedtaket

Når vedtaket foreligger, kan styret skrive under på avtalen. Gjennomgå avtalen en siste gang og sørg for at den samsvarer med det årsmøtet godkjente. Hvis vilkårene er endret, må styret vurdere om det trengs nytt vedtak.

Informer beboerne om framdrift og om hvordan de bestiller ladepunkt. Lag en enkel prosedyre som sier hvem som skal søke, hva de betaler, og hvordan strømmen avregnes. Gjør det tydelig hva som er felles og hva som er den enkeltes ansvar.

Kort oppsummert

• Start med behovet og strømkapasiteten, og dokumenter begge.
• Hent flere tilbud og vurder kjøp, leie og leverandørdrift opp mot hverandre.
• I borettslag må store tiltak godkjennes av generalforsamlingen med to tredjedeler etter § 8-9.
• I sameier kreves to tredjedeler for endringer utover vanlig forvaltning og for tiltak over fem prosent av årlige felleskostnader.
• Når styret skal planlegge felles ladeanlegg, bør saken ha et vedtak før avtalen signeres.