Åtte uker eller seks måneder: hvilken søksmålsfrist gjelder i min sak?

Iris har alt funnet ny jobb, men vil ikke bare glemme det

Iris ble sagt opp fra en stilling som kundekonsulent, og fant raskt en ny jobb hun trives bedre i. Hun har ingen interesse av å få den gamle stillingen tilbake, men mener prosessen rundt oppsigelsen var så dårlig håndtert at hun bør få noe kompensasjon for det.

Da hun googlet fristene, fant hun tallet åtte uker overalt, og ble usikker: gjelder den samme korte fristen selv om hun aldri har bedt om å få jobben tilbake?

Hun regnet raskt etter i kalenderen og fant ut at hun etter den korte fristen allerede var for sent ute, og fikk vondt i magen av tanken på at hele saken kunne være tapt før hun i det hele tatt hadde bestemt seg for å forfølge den. Et enkelt telefonsamtale skulle vise seg å endre bildet fullstendig.

To krav, to klokker som tikker ulikt, og hvorfor forskjellen finnes

Loven skiller mellom to typer krav, og de har ulik tidsfrist. Krever du at selve oppsigelsen kjennes ugyldig, altså at arbeidsforholdet i praksis fortsetter, gjelder den korte fristen på åtte uker. Ber du derimot bare om erstatning, uten å kreve stillingen tilbake, har du et halvt år på deg til å reise søksmål.

Iris' situasjon faller i den andre kategorien: hun vil ikke ha jobben tilbake, bare et rent pengekrav, og har derfor mer tid enn hun først fryktet. Regelverket henger sammen med hvor mye som står på spill for arbeidsgiveren: et krav om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig, holder ansettelsesforholdet svevende, og den usikkerheten bør ikke vare lenger enn nødvendig.

Et rent erstatningskrav påvirker derimot ikke bemanningssituasjonen på samme måte, og loven gir da mer tid til å områ seg, samle dokumentasjon og eventuelt forsøke å komme til enighet uten sak.

Valget mellom de to sporene henger ikke sammen med hvor sterk saken din faktisk er, bare med hva du ber om. Selv en åpenbart svak sak om ugyldighet har den korte fristen, mens selv en svært sterk sak om erstatning alene beholder den lange, siden det er kravets art, ikke sakens styrke, loven ser hen til.

Når fristen faktisk begynner å løpe

Klokken starter ikke nødvendigvis den dagen oppsigelsesbrevet kom. Har du krevd forhandlingsmøte, løper fristen som hovedregel fra det tidspunktet forhandlingene ble avsluttet, ikke fra oppsigelsesdatoen. Har du derimot aldri bedt om forhandlinger, starter tellingen fra du mottok oppsigelsen.

Iris hadde bedt om et kort forhandlingsmøte mest for ordens skyld, og det var referatet fra det møtet, ikke selve oppsigelsesbrevet, som ble utgangspunktet da rådgiveren regnet ut hvor mye tid hun faktisk hadde igjen.

Datoen på selve referatet var derfor det eneste tallet som betydde noe i hennes sak, ikke datoen på konvolutten hun hadde lagt i en skuff for lengst. Har du aldri bedt om forhandlinger i det hele tatt, er regnestykket enklere, men også mindre fleksibelt: da er det mottaksdatoen for oppsigelsen, og ingenting annet, som avgjør når klokken startet.

Kan du skifte spor underveis?

Et spørsmål mange stiller er om man kan starte med et krav om ugyldighet og heller be om erstatning senere, dersom det viser seg vanskelig å vinne fram med ugyldighetskravet.

Fremmer du begge deler samtidig innenfor den korte fristen, holder du begge muligheter åpne gjennom hele saken. Venter du derimot med å reise noe søksmål overhodet til etter at den korte fristen er ute, har du i praksis bare det lengre erstatningssporet igjen, og må innrette kravet ditt deretter fra start.

Iris' advokat anbefalte likevel å ikke automatisk kreve begge deler bare fordi det er mulig. Et krav om ugyldighet legger et press på arbeidsgiveren som kan gjøre forhandlingene tøffere, mens et rent erstatningskrav ofte signaliserer at partene faktisk kan lande en løsning raskere. Hva som lønner seg, avhenger av hva du selv ønsker at utfallet skal bli.

Slik fant Iris svaret på sitt eget spørsmål

Iris endte med å ringe en rådgiver via fri rettshjelp-sjekken, som stilte ett enkelt spørsmål tilbake: vil du ha stillingen tilbake, eller bare penger?

Med svaret klart, kunne rådgiveren fortelle henne nøyaktig hvilken av de to fristene som gjaldt, og hvor mye tid hun faktisk hadde igjen. Er du usikker på hvilken kategori din egen arbeidsrettssak faller i, er nettopp det spørsmålet stedet å starte.

Iris endte med å sende et rent erstatningskrav, med god tid til å forberede dokumentasjonen skikkelig, i stedet for å hastverksarbeide fram en stevning hun trodde måtte ut innen én uke. Roen det ga henne, var minst like mye verdt som selve svaret på fristspørsmålet.

Kort oppsummert

• Søksmålsfrist arbeidsrett er åtte uker når du krever at oppsigelsen eller avskjeden kjennes ugyldig, og seks måneder når du bare krever erstatning.

• Startpunktet for klokken er datoen forhandlingsmøtet ble avsluttet, eller, dersom du hoppet over det steget, selve dagen oppsigelsen kom i posten.

• Fremmer du begge kravene samtidig innenfor den korte fristen, holder du muligheten for begge sporene åpen videre i saken.

• Er du usikker på hvilken kategori kravet ditt faller i, avklar det først, siden det avgjør hvor mye tid du faktisk har.