§ 151. Forkorting og forlengelse av frister
Lovteksten ordrett
§ 151
Retten kan forkorte baade de lovbestemte frister og de, den selv har fastsat, hvis parterne er enige eller den part, som har fristen, samtykker.
Er en part hindret fra at foreta proceshandlingen før utløpet av fristen, kan retten, hvis han begjærer det, forlænge fristen enten fra først av eller under dens løp. Er fristen lovbestemt, kan den bare forlænges, hvis det særlig er bestemt ved lov. At parterne er enige om forlængelse, er ikke avgjørende. En frist, som en gang er forlænget, maa ikke paany forlænges, uten at den anden part saavidt mulig har faat adgang til at uttale sig.
Hva betyr dette?
Paragrafen har to deler. Første ledd lar retten forkorte frister, både de som står i loven og de retten selv har satt, hvis partene er enige eller den som har fristen samtykker. Andre ledd gjelder forlengelse: er en part hindret fra å nå fristen, kan retten forlenge den på begjæring. En lovbestemt frist kan bare forlenges hvis loven sier det særskilt. Partenes enighet er ikke nok til å forlenge. Skal fristen forlenges på nytt, må motparten så vidt mulig ha fått uttale seg først.
Gratis vurdering
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.
Hele loven
Alle §§ i domstolloven →Spørsmål om denne