Er erstatning fra arbeidsgiveren ved urettmessig oppsigelse skattepliktig?
Erstatning for økonomisk tap ved urettmessig oppsigelse er skattepliktig, fordi den trer i stedet for lønn. Erstatning for ikke-økonomisk skade er skattepliktig for den delen som overstiger halvannen ganger folketrygdens grunnbeløp, og skattefri under det. Skatten følger altså hva beløpet er erstatning for, og ikke at det kalles erstatning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To slags erstatning ved urettmessig oppsigelse
Er du sagt opp uten saklig grunn, eller avskjediget uten at vilkårene var oppfylt, kan du kreve erstatning av arbeidsgiveren. Erstatningen fastsettes til det beløpet retten finner rimelig, under hensyn til det økonomiske tapet, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig (arbeidsmiljøloven § 15-12 andre ledd). For avskjed gjelder det samme (§ 15-14 fjerde ledd).
Skattemessig er det to slags erstatning i et slikt oppgjør. Den ene gjelder det økonomiske tapet, som tapt lønn. Den andre gjelder ikke-økonomisk skade, for eksempel belastningen ved å miste jobben på en urettmessig måte. Reglene er ulike, og begge står i skatteloven.
Skatt på erstatning ved urettmessig oppsigelse: tapt lønn
Skatteloven § 5-10 regner blant annet vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiveren som skattepliktig arbeidsinntekt. Ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, er også arbeidsinntekt.
Erstatning for økonomisk tap er ment å gi deg det du ellers ville tjent, og erstatter lønn. Den er skattepliktig på samme måte som lønn. Arbeidsgiveren skal normalt trekke skatt av den skattepliktige delen og melde den inn, slik som for annen lønn.
Fikk du medhold i at oppsigelsen er ugyldig, og arbeidsforholdet fortsetter, er lønnen for perioden vanlig lønn. Den følger de vanlige reglene, og arbeidsgiveren trekker skatt av den.
Det gjelder både når erstatningen er fastsatt ved dom, og når den er avtalt ved forlik. Hva avtalen kaller beløpet, har ingen betydning for skatten. Skatten følger hva beløpet faktisk er ment å dekke. Er beløpet delt i poster i forliket, legger skattemyndighetene normalt fordelingen til grunn hvis den er reell. Har du fått utbetalt et beløp som står som «sluttvederlag», er det skattepliktig, se er sluttvederlag skattepliktig.
Erstatning for ikke-økonomisk skade: grensen på halvannen G
Skatteloven § 5-10 regner også erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed som arbeidsinntekt, men bare så langt den overstiger halvannen ganger folketrygdens grunnbeløp. Til og med den grensen er erstatningen skattefri. Det som er over, er skattepliktig.
Grunnbeløpet (G) endres hvert år 1. mai, så grensen avhenger av når du får erstatningen. Hva halvannen G er i kroner, finner du på nav.no. Grensen beregnes av erstatningen for ikke-økonomisk skade samlet.
Ved personskade etter skadeserstatningsloven er oppreisning og menerstatning skattefrie (§ 5-15). Ved urettmessig oppsigelse har loven en egen regel, og der er den delen som overstiger grensen skattepliktig.
Hanne blir oppsagt uten saklig grunn
Hanne Vik ble sagt opp etter 11 år i stillingen. Retten kom til at oppsigelsen var usaklig, og arbeidsgiveren ble dømt til å betale 380 000 kroner i erstatning. Retten fordelte beløpet slik:
- 230 000 kroner for økonomisk tap, tilsvarende tapt lønn i en periode
- 150 000 kroner for ikke-økonomisk skade
I eksempelet er halvannen G satt til 190 000 kroner for å vise regnestykket. Det faktiske beløp må sjekkes mot grunnbeløpet på utbetalingstidspunktet.
De 230 000 kronene er skattepliktige som lønn. De 150 000 kronene for ikke-økonomisk skade er under 190 000 kroner, og er skattefrie. Hanne skattlegges derfor for 230 000 kroner.
Hadde den ikke-økonomiske erstatningen vært 250 000 kroner, ville 60 000 kroner vært skattepliktige, altså det som overstiger grensen. Til sammen ville hun da blitt skattlagt for 290 000 kroner.
Når skal beløpet inntektsføres?
Hovedregelen i skatteloven § 14-2 er at inntekt tas med det året fordelen tilflyter deg, og at en fordel du får fra andre, tas til inntekt når du får en ubetinget rett til den. Etter en dom får du normalt en ubetinget rett til beløpet når dommen er rettskraftig. Ved forlik er det når avtalen er inngått og ikke lenger er betinget av noe.
Er lønnserstatningen stor, kan den føre til at du kommer høyere i trinnskatten det året, siden hele beløpet legges til årets øvrige inntekt. Tidspunktet for når du får en ubetinget rett til beløpet, avgjør hvilket år det regnes i.
Pengene du får, er formue hvis de står på konto 1. januar, og renter på dem er skattepliktige. Hvem som har krav på erstatning ved nedbemanning, og hvordan den fastsettes, er forklart i erstatning ved usaklig nedbemanning.
Det er en fordel at dommen eller forliket skiller mellom de to postene. Slår retten fast at hele beløpet er «erstatning» uten fordeling, blir det uklart hvor stor del som er lønn, og arbeidsgiveren og skattemyndighetene kan komme til ulike resultater.
Kort oppsummert
- Erstatning for økonomisk tap ved urettmessig oppsigelse er skattepliktig fordi den trer i stedet for lønn.
- Erstatning for ikke-økonomisk skade er skattepliktig bare for den delen som overstiger halvannen ganger folketrygdens grunnbeløp (§ 5-10).
- Det er hva beløpet dekker som avgjør skatten, ikke hva forliket eller dommen kaller det.
- Beløpet inntektsføres normalt det året du får en ubetinget rett til det.
- Sluttvederlag og lignende utbetalinger ved fratreden er skattepliktige.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.