Får jeg erstatning når jeg ble skadet under en pågripelse?
Ble du skadet under en pågripelse, kan du få erstatning fra staten hvis politiet brukte mer makt enn nødvendig og forsvarlig, eller hvis pågripelsen var ulovlig. Var pågripelsen lovlig og maktbruken forholdsmessig, får du normalt ikke erstatning for skaden. Blir du senere frifunnet, eller saken mot deg blir henlagt, har du i tillegg egne rettigheter etter straffeprosessloven. Da kan du få dekket økonomisk tap og oppreisning for selve pågripelsen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To spørsmål: var pågripelsen lovlig, og var makten nødvendig?
Når du er skadet under pågripelse, må erstatningskravet ditt svare på to spørsmål. Det første er om politiet hadde rett til å pågripe deg i det hele tatt. Det andre er om måten det skjedde på, var forsvarlig.
Etter straffeprosessloven § 171 kan politiet pågripe den som med skjellig grunn (mer sannsynlig enn ikke) mistenkes for en handling med strafferamme over seks måneder, når det for eksempel er fare for flukt, bevisforspillelse eller nye lovbrudd. Etter § 176 kan en polititjenesteperson gjøre det uten beslutning fra retten eller påtalemyndigheten når det haster.
Selv en lovlig pågripelse kan gjennomføres ulovlig. Politiloven § 6 sier at politiet kan bruke makt i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig. Midlene må stå i forhold til situasjonens alvor. Sterkere midler skal ikke brukes når svakere er nok.
Når staten må betale for skaden
Staten svarer for feil politiet gjør i tjenesten etter skadeserstatningsloven § 2-1. Spørsmålet er om politiet har opptrådt slik du med rimelighet kan forvente av politiet i en slik situasjon.
Eksempler på maktbruk som kan gi ansvar:
- Du lå i ro med hendene på ryggen, men ble slått eller sparket.
- Håndjern ble satt så stramt og så lenge at du fikk nerveskade, selv om du klaget.
- Du ble lagt i bakken med kraft selv om du fulgte pålegg.
- Du ble holdt i en stilling som hindret pusten, etter at du hadde sluttet å gjøre motstand.
Vurderingen gjøres ut fra det politiet visste og så der og da. Politiet må ofte handle raskt. Et grep som ser hardt ut på video, kan likevel være forsvarlig hvis personen gjorde aktiv motstand eller kunne ha våpen. Det er lettere å nå fram når makten fortsatte etter at situasjonen var under kontroll.
Halvard fikk nerveskade av håndjern
Halvard (38) ble pågrepet utenfor et utested etter at noen pekte ham ut som mannen som hadde knust en rute. Han gjorde ikke motstand. Håndjernene ble satt svært stramt. Han sa flere ganger at han mistet følelsen i hånden, men måtte sitte med dem i nesten to timer. Han fikk en nerveskade i tommelen som varte i over et år.
Saken mot Halvard ble henlagt fordi videoopptak viste at det var en annen person som knuste ruten. Halvard hadde to krav:
- Erstatning for nerveskaden etter skadeserstatningsloven § 2-1, fordi håndjernene ble sittende for stramt for lenge selv om han varslet.
- Erstatning og oppreisning etter straffeprosessloven, fordi saken ble henlagt.
Han hadde tapt 21 000 kroner i inntekt de første ukene og brukt 5 400 kroner på fysioterapi og legebesøk. Han sendte begge kravene til politidistriktet. Til kravet om nerveskaden la han ved journalen fra legevakten samme natt, der legen hadde notert merker etter håndjernene og nedsatt følelse i tommelen.
Hvis du blir frifunnet eller saken blir henlagt
Straffeprosessloven har egne regler om erstatning etter strafforfølgning. De gjelder uavhengig av om politiet har gjort noe galt.
- § 444: Blir du frifunnet eller forfølgningen innstilt, har du rett til erstatning fra staten for økonomisk tap forfølgningen påførte deg. Det samme gjelder hvis du ble pågrepet eller fengslet i strid med EMK artikkel 5 (retten til frihet).
- § 445: Selv om § 444 ikke gir rett, kan du få erstatning for særlig eller uforholdsmessig skade når det er rimelig.
- § 447: Ble du pågrepet eller varetektsfengslet og så frifunnet eller saken innstilt, har du rett til oppreisning etter satser Kongen fastsetter.
Etter § 446 kan erstatningen settes ned eller falle bort hvis du uten rimelig grunn nektet å forklare deg, motvirket at saken ble opplyst, ga foranledning til etterforskningen, eller ikke begrenset skaden. Den kan ikke settes ned med den begrunnelse at det fortsatt er mistanke mot deg.
Kravet etter strafforfølgning settes fram for politidistriktet som etterforsket saken. Departementet avgjør det. Er du uenig, kan du ta saken til retten, og du har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving etter § 450.
Hvis du gjorde motstand
Gjorde du motstand, slo, sparket eller prøvde å stikke av, får politiet bruke mer makt. Skaden kan da være en følge av lovlig maktbruk. Da får du ikke erstatning for den.
Gikk politiet likevel lenger enn situasjonen krevde, kan staten være ansvarlig, men erstatningen kan settes ned etter skadeserstatningsloven § 5-1 fordi du medvirket. Hvor mye avhenger av hva du gjorde og hvor mye det betydde.
Mener du at en polititjenesteperson har gjort noe straffbart, for eksempel slått deg uten grunn, kan du anmelde det. Slike saker etterforskes av Spesialenheten for politisaker, ikke av politiet selv. Les mer i artikkelen om klage på politiet.
Kort oppsummert
- Er du skadet under pågripelse, kan staten bli ansvarlig hvis pågripelsen var ulovlig eller politiet brukte mer makt enn nødvendig og forsvarlig.
- Lovlig pågripelse med forholdsmessig makt gir normalt ikke erstatning for skaden.
- Blir du frifunnet eller saken henlagt, kan du få erstatning for økonomisk tap og oppreisning for pågripelsen etter straffeprosessloven.
- Kravet sendes til politidistriktet, og motstand fra deg kan sette erstatningen ned.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.