Strømselskapet kan ikke skjule et fastbeløp i kilowattprisen

Hvorfor prisoppbyggingen har egen betydning

Når man sammenligner strømavtaler, er det fristende å se på ett enkelt tall — kilowattprisen — og anta at den forteller hele historien. I praksis er det totalkostnaden over en periode som avgjør hva avtalen faktisk koster husstanden. Et strømselskap som utnytter denne intuisjonen ved å gjøre kilowattprisen kunstig lav og kompensere med et fastbeløp forbrukeren ikke oppdager før regningen kommer, spiller på en systematisk feilkilde i hvordan folk flest vurderer strømavtaler.

En strømavtale består normalt av to prisdeler: en kilowattpris som varierer med forbruket, og et fastbeløp som betales uavhengig av hvor mye strøm som brukes. Denne todelingen er ikke bare lovlig, den er vanlig i hele bransjen. Problemet oppstår når strømselskapet blander de to delene sammen i markedsføringen, slik at det som fremstår som "kilowattprisen" i realiteten inneholder en skjult andel fastbeløp — eller motsatt, at et lavt fastbeløp kompenseres med en kilowattpris som ikke er reell.

Konsekvensen er at forbrukeren ikke kan sammenligne avtalen med andre tilbud på en meningsfull måte. En kunde som forbruker lite strøm rammes hardere av et skjult fastbeløp enn en kunde med høyt forbruk, fordi fastbeløpet utgjør en større andel av regningen deres. Dette gjør prisoppbyggingen til noe mer enn en formalitet — den påvirker hvem avtalen faktisk lønner seg for.

Markedsføringsloven § 8 krever tydelig prisstruktur

Markedsføringsloven § 8 forbyr villedende utelatelse av vesentlig informasjon overfor forbrukere, og prisen — inkludert hvordan den er sammensatt — regnes som vesentlig informasjon. En markedsføring som fremhever "billig kilowattpris" uten å vise fastbeløpet like tydelig, kan derfor være i strid med § 8, fordi den skaper et ufullstendig bilde av hva avtalen faktisk koster.

Kravet er ikke bare at fastbeløpet skal finnes et sted i avtaledokumentet. Det skal presenteres på en måte som gjør at en alminnelig forbruker forstår at prisen har to komponenter, og kan beregne den samlede kostnaden på egen hånd eller sammenligne med andre tilbud.

Hva som kjennetegner en skjult sammenblanding

Et par praktiske eksempler illustrerer forskjellen mellom en lovlig og en villedende prisoppbygning. Dersom en nettside viser "29 øre/kWh" i stor skrift og et fastbeløp på 49 kroner i liten skrift lenger ned, er det i utgangspunktet ikke skjult — informasjonen finnes, selv om den er mindre fremtredende. Dersom fastbeløpet derimot ikke nevnes i det hele tatt før kunden har bestilt, eller dersom kilowattprisen som oppgis i markedsføringen avviker fra den som faktisk fremkommer på fakturaen fordi et påslag er lagt til uten forvarsel, beveger man seg over i det § 8 rammer.

Et beslektet triks er å oppgi kilowattprisen eksklusive et påslag som beskrives som "valgfritt", men som i praksis alltid legges til fordi det dekker kostnader selskapet uansett har, som balansekraft eller innkjøp i spotmarkedet. Kaller selskapet noe valgfritt når det reelt sett alltid inngår i regningen, er det samme problemstilling som ved et skjult fastbeløp: forbrukeren får ikke det fullstendige prisbildet før avtalen er et faktum.

Energiloven gjelder hele avtalen, ikke bare kilowattprisen

Energiloven § 4 A-1 slår fast at kapittel 4 A gjelder avtaler om kjøp av strøm mellom kraftleverandør og forbruker, og reglene der er ufravikelige til ugunst for forbrukeren. Dette har betydning for hvordan man skal forstå prisoppbyggingen: hele avtalen, inkludert både kilowattpris og fastbeløp, faller inn under det forbrukervernet som kapittel 4 A og markedsføringsloven til sammen gir. Et strømselskap kan altså ikke argumentere for at fastbeløpet ligger utenfor det regelverket som beskytter forbrukeren mot villedende prisinformasjon.

Slik avdekker du en skjult sammenblanding

Den enkleste måten å sjekke om en strømavtale har en uklar prisstruktur, er å be leverandøren oppgi kilowattpris og fastbeløp hver for seg, skriftlig. Sammenlign deretter det oppgitte tallet med det som faktisk står på fakturaen etter første måned. Avviker tallene uten en forklaring du fikk før du bestilte, har du grunnlag for å klage.

Det kan også lønne seg å regne om avtalen til en effektiv kilowattpris ut fra ditt eget forbruk, altså fastbeløpet fordelt på antall kilowattimer du faktisk bruker i en gjennomsnittsmåned, lagt til den oppgitte kilowattprisen. Da ser du hva avtalen reelt koster deg, uavhengig av hvordan leverandøren har valgt å dele opp prisen i markedsføringen. To avtaler med tilsynelatende lik kilowattpris kan gi svært ulik effektiv pris dersom fastbeløpene er forskjellige, og det er nettopp denne sammenligningen villedende markedsføring hindrer deg i å gjøre.

Forbrukertilsynet er riktig instans for saker om villedende markedsføring av strømpriser. Klagen bør vise konkret til den markedsføringen du så, og hvordan den avvek fra det du senere ble fakturert for. Ligger uenigheten i selve avtaleforholdet, for eksempel krav om tilbakebetaling, er Forbrukerrådet og etter hvert Forbrukerklageutvalget riktig vei videre.

Kort oppsummert

Strømselskapet kan ikke bygge inn et fastbeløp i kilowattprisen på en måte som gjør det umulig å se hva som er variabel pris og hva som er fast kostnad, fordi dette er en villedende utelatelse etter markedsføringsloven § 8. Prisstrukturen skal presenteres tydelig nok til at forbrukeren kan sammenligne avtalen med andre tilbud. Energiloven § 4 A-1 gjør dette forbrukervernet ufravikelig for hele avtalen. Avdekker du et avvik mellom markedsført pris og faktisk fakturert pris, bør du be om skriftlig forklaring og eventuelt klage til Forbrukertilsynet.