Kan strømselskapet gi villedende opplysninger om prisen?
Nei. Markedsføringsloven § 7 forbyr strømselskaper å gi villedende opplysninger om pris, for eksempel om nivå, beregningsmåte eller om det finnes rabatter og bindingstid. En slik overtredelse kan medføre at Forbrukertilsynet griper inn overfor selskapet, og du kan i tillegg ha krav på å bli løst fra avtalen.
Dette regnes som villedende prisinformasjon
Markedsføringsloven § 7 forbyr næringsdrivende å gi uriktige opplysninger, eller opplysninger som er egnet til å villede, om forhold som kan påvirke forbrukerens økonomiske beslutning. For strømavtaler gjelder dette typisk prisnivået i seg selv, hvordan prisen beregnes, om det finnes påslag eller nettleie i tillegg, og om en oppgitt "kampanjepris" faktisk gjelder for hele avtaleperioden eller bare de første månedene. Et selskap som fremstiller en avtale som billigere enn den reelt er, ved å utelate faste påslag eller ved å bruke et regnestykke som ikke stemmer med det du faktisk faktureres, bryter denne bestemmelsen.
Bestemmelsen rammer også såkalte sammenligningspåstander, altså der et selskap hevder å være billigere enn navngitte eller underforståtte konkurrenter uten at dette kan dokumenteres på en rettferdig måte. En påstand om å være "Norges billigste strømavtale" forplikter selskapet til faktisk å kunne stå inne for sammenligningsgrunnlaget dersom påstanden blir utfordret. Det samme gjelder påstander om at en avtale gir deg "garantert lavere pris enn spotpris" eller lignende løfter om at du alltid vil komme bedre ut enn ved en annen prismodell. Slike garantier krever at selskapet faktisk kan dokumentere at løftet holder over tid, ikke bare i enkelte gunstige perioder.
Førpris, kampanjepris og «fra»-priser – hvor grensen går
Strømselskaper bruker ofte formuleringer som "fra X øre kWh" eller viser til en tidsbegrenset kampanjepris i markedsføringen. Slike formuleringer er ikke i seg selv ulovlige, men blir villedende dersom prisen som faktisk fremheves, i praksis er urealistisk å oppnå for de fleste kunder, eller dersom det ikke tydelig fremgår hva som skjer med prisen når kampanjeperioden er over. Loven krever at det helhetlige inntrykket markedsføringen skaper, stemmer med virkeligheten. En liten fotnote et annet sted i annonsen endrer ikke det inntrykket en alminnelig forbruker sitter igjen med etter å ha lest hovedbudskapet.
Et konkret eksempel er en annonse som lover en lav kilowattimepris i stor skrift, mens det først i liten skrift lenger ned fremgår at prisen kun gjelder for et bestemt forbruksnivå, eller bare de tre første månedene før avtalen automatisk går over til en vesentlig høyere pris. Jo større kontrasten er mellom hovedbudskapet og det som faktisk skjer i praksis, desto sterkere står saken for at markedsføringen er villedende. Tilsvarende gjelder påslag som beskrives som "kun noen øre" uten at det faktiske kronebeløpet ved et normalt forbruk vises, siden en slik fremstilling kan gi et systematisk for gunstig inntrykk av den reelle kostnaden over en hel avtaleperiode. Husholdninger har svært ulikt forbruk gjennom året, og et påslag som virker ubetydelig i en sommermåned med lite oppvarming, kan utgjøre et betydelig beløp i en kald vintermåned. Markedsføring som kun viser eksempler fra lavforbruksperioder uten å nevne dette, gir lett et skjevt bilde av hva avtalen faktisk vil koste deg over året sett under ett.
Forskjellen på markedsføringsloven § 7 og § 8
Der § 7 forbyr aktive, uriktige eller villedende påstander, retter § 8 seg mot det motsatte problemet: at selskapet utelater vesentlig informasjon du trenger for å ta en informert beslutning. I praksis glir de to bestemmelsene noe over i hverandre, siden en ufullstendig fremstilling av prisen fort blir villedende i seg selv. Et strømselskap som fremhever en lav pris uten å nevne bindingstid eller bruddgebyr, kan derfor rammes av begge bestemmelsene samtidig, avhengig av hvordan informasjonen faktisk ble presentert.
Slik dokumenterer du en villedende prispåstand
Ta skjermbilde eller ta vare på annonsen, e-posten eller SMS-en der prispåstanden ble fremsatt, med dato. Sammenlign den mot det du faktisk ble fakturert, og noter konkret hvilket inntrykk markedsføringen skapte som ikke stemte. Denne dokumentasjonen er avgjørende både om du vil klage til Forbrukertilsynet, som fører tilsyn med markedsføringsloven overfor strømbransjen, og om du vil bruke situasjonen som grunnlag for å kreve deg løst fra avtalen uten bruddgebyr fordi du ble ledet inn i den på feil grunnlag.
Jo flere kunder som opplever det samme avviket mellom markedsføring og faktisk pris, desto sterkere blir grunnlaget for at Forbrukertilsynet vurderer saken som en systematisk overtredelse og ikke bare en enkeltstående misforståelse.
Hva du kan kreve dersom du ble villedet om prisen
Ble du ledet til å inngå en strømavtale på grunnlag av en prispåstand som ikke stemte, har du flere handlingsalternativer samtidig. Du kan kreve at selskapet retter opp differansen mellom det som ble lovet og det du faktisk er fakturert. Du kan også vurdere om du i realiteten aldri ble bundet på et informert grunnlag, og be om å bli løst fra avtalen uten bindingstid eller bruddgebyr, siden avtalegrunnlaget bygget på uriktig informasjon fra selskapets side. Disse to sporene utelukker ikke hverandre: du kan kreve korrigert faktura for tiden du har hatt avtalen, samtidig som du sier opp for fremtiden.
Kort oppsummert
Markedsføringsloven § 7 forbyr strømselskaper å gi villedende opplysninger om pris, enten det gjelder nivået, beregningsmåten eller varigheten av en kampanjepris. Bestemmelsen henger tett sammen med § 8 om villedende utelatelser. Opplever du at et prisløfte ikke stemte med det du senere ble fakturert, bør du dokumentere avviket og vurdere å melde fra til Forbrukertilsynet, som har myndighet til å reagere overfor selskaper som bryter loven systematisk.