Kan en enslig mindreårig flyktning hente foreldrene?
Ja, et barn under 18 år med asyl eller kollektiv beskyttelse har rett til å få foreldrene til Norge etter utlendingsloven § 43. Foreldrene skal bo sammen med barnet, og bor de ikke sammen, gjelder særregler. Barnet slipper inntektskravet fordi det er under 18 år. Søknaden må være komplett og kommet til utlendingsmyndighetene før barnet fyller 18 år. Mindreårige søsken kan ofte komme med.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneUtlendingsloven § 43 gir foreldre til barn under 18 år med opphold etter § 28 (asyl) eller § 34 (kollektiv beskyttelse) rett til opphold. Det er et vilkår at foreldrene skal bo sammen med barnet. Har en av foreldrene oppholdstillatelse i Norge fra før, er det et vilkår at søkeren ikke er gift med eller skal bo sammen med denne forelderen.
Er søkeren enslig mor eller far, har den av foreldrene som hadde foreldreansvaret og som barnet bodde fast sammen med i hjemlandet, fortrinnsrett. Det gjelder for eksempel der foreldrene er skilt og bare én av dem kan få komme.
Første ledd gjelder tilsvarende for søsken under 18 år som ikke har ektefelle eller samboer, og som bor sammen med foreldrene eller den av dem som får opphold. Er søkeren gift med flere, kan tillatelsen nektes for den som ville ført til at flere enn to lever i samliv. Tillatelse kan også nektes hvis den vil gjenforene søkeren med en tidligere ektefelle, og det er sannsynlig at samlivet skal gjenopptas.
Retten gjelder bare når barnet har opphold etter § 28 eller § 34. Har barnet en annen tillatelse, for eksempel på humanitært grunnlag, gir § 43 ingen rett.
Ingen krav om inntekt
Ellers må den som skal hente familie, dokumentere inntekt på minst 3,2 ganger grunnbeløpet. Et barn kan ikke ha slik inntekt. Utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd har derfor et unntak når referansepersonen er barn under 18 år. Unntaket er ikke knyttet til seks- og tolvmånedersfristene som gjelder for ektefelle, samboer og barn av flyktninger. Det følger av oppbyggingen i forskriften, der fristene i femte ledd viser til unntakene for flyktninger, ofre for menneskehandel og permanent opphold, og ikke til dette.
UDI skriver også at det ikke er inntektskrav der referansepersonen er under 18 år og noen i familien søker. Fortsatt er det et eget krav til underhold og bolig i utlendingsloven § 58. Unntaket i forskriften gjelder inntektskravet. Hvordan UDI vurderer boligkravet når barnet bor i kommunal bolig eller hos fosterforeldre, har jeg ikke funnet beskrevet i forskriften.
Søknaden må være komplett før 18-årsdagen
Alderen avgjør alt. Etter § 50 regnes barnet som under 18 år når søknaden, med alle opplysninger og vedlegg som trengs for å avgjøre den, er kommet inn til utlendingsmyndighetene innen 18-årsdagen. Det er altså ikke nok å sende en halvferdig søknad dagen før.
Forskriften § 9-8 sier at når søknaden er levert innen fristen, men først avgjøres etter barnets 18-årsdag, må vilkårene være oppfylt både på 18-årsdagen og på vedtakstidspunktet. Det er ikke et vilkår at referansepersonens egen tillatelse var gitt før 18-årsdagen, så lenge hans eller hennes søknad kom inn før.
Foreldre som er langt unna, trenger tid for å skaffe pass, ekteskapsattest og fødselsattester. Begynn derfor med dokumentene med en gang barnet har fått vedtak, og gjerne før. Fyller barnet 18 år mens søknaden er ufullstendig, kan retten falle bort.
Hvem som søker, og hvor
Foreldrene er søkere, barnet er referanseperson. Foreldrene må søke fra utlandet og vente der på tillatelsen (utlendingsloven § 56). De registrerer søknaden på nett og møter personlig ved norsk utenriksstasjon eller hos en ekstern tjenesteyter, som i andre familiesaker.
Hvem som hjelper barnet med å følge opp saken i Norge, står ikke i § 43.
Dokumenter og slektskap
Foreldrene må dokumentere sin identitet og at de er foreldrene. Har de ikke fødselsattester eller pass, gjelder de samme reglene som i andre flyktningsaker: beskyttelsen gjør at manglende pass ikke holdes mot søkeren, men UDI kan kreve DNA-test etter utlendingsloven § 87. Opplysningene som barnet ga i asylsaken om familien, blir sammenlignet med søknaden. Var foreldrene eller søsken ikke nevnt der, kan det skape tvil.
Barn som kommer alene, har ofte oppgitt lite om familien i asylintervjuet. Er opplysningene mangelfulle, bør det forklares, og barnet bør få hjelp til å rette dem før foreldrene søker.
Mahad og familien
Mahad er 16 år og kom alene til Norge. Han får asyl 3. november. Foreldrene og søsteren Hodan på 12 år er i et annet land. Mahad fyller 18 år 20. april året etter.
Foreldrene registrerer søknaden på nett i desember og møter opp ved utenriksstasjonen 10. mars med alle dokumentene. Søknaden er komplett før 18-årsdagen. Saken avgjøres først i juni, etter at Mahad har fylt 18. Da må vilkårene være oppfylt både 20. april og da vedtaket treffes. Mahad bor fortsatt i Norge med tillatelse, og foreldrene og Hodan skal bo sammen med ham. UDI krever ingen inntekt av Mahad. Hadde dokumentene kommet 25. april, hadde søknaden ikke vært komplett i tide, og retten etter § 43 ville vært borte.
Kort oppsummert
- Barn under 18 år med asyl eller kollektiv beskyttelse har rett til å få foreldrene til Norge etter § 43, og mindreårige søsken kan komme med.
- Foreldrene skal bo sammen med barnet. Er søkeren enslig forelder, har den som hadde omsorgen, fortrinnsrett.
- Det er ikke krav om inntekt når referansepersonen er under 18 år. Underhold og bolig i § 58 gjelder likevel.
- Søknaden må være komplett og kommet inn før barnet fyller 18 år.
- Vilkårene må være oppfylt både på 18-årsdagen og når vedtaket treffes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.