Barn født i utlandet av norske foreldre – slik registreres barnet

Barn født utlandet registrere er noe annet enn å bare være statsborger

Har barnet en norsk mor eller far, blir det som hovedregel norsk statsborger ved fødselen, uansett hvilket land det kommer til verden i. Det norske myndighetene derimot ikke vet noe om, er at barnet faktisk eksisterer, før noen forteller dem det. Fødselen registreres først i landet der den skjedde, med en lokal fødselsattest, og det er denne dere må bruke som utgangspunkt for å få barnet inn i norske registre. Uten en aktiv melding blir barnet stående usynlig for norske myndigheter, selv om statsborgerskapet i realiteten forelå fra første stund. Det gjelder også om begge foreldrene reiser hjem til Norge kort tid etter fødselen: uten en formell melding et sted underveis, dukker ikke barnet opp i Folkeregisteret av seg selv bare fordi familien fysisk befinner seg i landet.

Sunita fødte i Storbritannia mens mannen jobbet der

Sunita og mannen flyttet til London for en toårig jobbkontrakt, og datteren kom til verden på et sykehus der, lenge før noen av dem hadde tenkt gjennom hva det betydde for registreringen hjemme. Det første de gjorde riktig, var å sørge for at den britiske fødselsattesten var fullstendig og korrekt før de gikk videre. Deretter tok de kontakt med den norske ambassaden i London for å melde fra om fødselen. Ambassaden kunne veilede dem om hvilke dokumenter som måtte oversettes og eventuelt bekreftes med apostille, og sørget for at meldingen gikk videre til Folkeregisteret slik at datteren fikk et fødselsnummer. Alternativet, dersom familien hadde flyttet hjem til Norge kort tid etter fødselen, ville vært å oppsøke Skatteetaten direkte med den utenlandske fødselsattesten. Sunita anbefaler andre i samme situasjon å ta vare på originaldokumentene fra sykehuset fra første dag, i tillegg til å ta bilde av dem som en sikkerhetskopi, siden det er lettere å miste et enkelt papirark på flyttelasset mellom to land enn man skulle tro.

Farskap fastsatt i utlandet må ofte dokumenteres særskilt

Var foreldrene gift da barnet ble født, følger farskapet som regel automatisk, akkurat som det ville gjort hjemme. Var de ikke gift, kan det være et eget punkt å avklare: en farskapserklæring som er gyldig etter loven i fødelandet, blir ikke alltid automatisk anerkjent av norske myndigheter uten videre dokumentasjon, og her er det verdt å spørre utenriksstasjonen konkret om hva som kreves i akkurat det landet dere befinner dere i. Norske regler om erkjennelse av farskap, som beskrevet i mer detalj i hvordan farskap erklæres når foreldrene ikke er gift, forutsetter blant annet skriftlighet og at moren har godtatt erkjennelsen, og dette bør være avklart parallelt med selve fødselsmeldingen, ikke som en etterpåklokskap måneder senere. Er dere usikre på hvordan akkurat deres situasjon stiller seg, er utenriksstasjonens konsulære avdeling ofte det raskeste stedet å få et konkret svar, fremfor å lete seg frem på egen hånd i regelverk som er skrevet for helt andre situasjoner enn deres.

Pass og bosted i registeret

Når barnet har fått fødselsnummer, kan dere søke om norsk pass til det, enten via utenriksstasjonen mens dere fortsatt bor ute, eller ved en ordinær passtime etter hjemflytting. Legg merke til at et barn som er registrert med utenlandsk bostedsadresse, ofte føres opp med status «ikke bosatt» inntil familien faktisk flytter hjem, og det kan ha betydning for enkelte rettigheter og støtteordninger som er knyttet til bosted. Flytter dere til Norge for godt, må dere melde flytting til Folkeregisteret på vanlig måte, i tillegg til selve fødselsmeldingen, slik at bostedsstatusen også blir korrekt fra den dagen dere faktisk flytter inn. Se også hvordan foreldreansvar registreres i Folkeregisteret for den delen av registreringen.

Vent ikke til dere er tilbake hjemme

Sunita og mannen ble i London i ytterligere ett år etter fødselen, og de er glade for at de meldte fra med én gang i stedet for å utsette det til de flyttet hjem. Jo lenger tid det går mellom fødselen og meldingen, desto mer papirarbeid må dere som regel grave frem i etterkant – sykehusjournaler blir vanskeligere å få tak i, og en ambassade kan trenge mer tid på å avklare uklarheter jo lenger unna hendelsen ligger i tid. Har dere allerede rukket å utsette det en stund, er løsningen den samme som om dere hadde meldt fra dagen etter fødselen: ta kontakt med nærmeste utenriksstasjon, eller Skatteetaten dersom dere har flyttet hjem, og legg frem dokumentasjonen dere har. Det er sjelden for sent, bare mer tungvint jo lenger dere venter.

Kort oppsummert

• Et barn med norsk mor eller far blir som hovedregel norsk statsborger automatisk, men det registreres ikke automatisk i norske systemer.
• Meld fra om fødselen til nærmeste norske utenriksstasjon, eller direkte til Skatteetaten dersom dere flytter hjem kort tid etter.
• Er foreldrene ikke gift, kan farskap fastsatt i utlandet kreve egen dokumentasjon for å bli anerkjent etter norske regler.
• Barn født utlandet registrere hos utenriksstasjonen er første steg mot fødselsnummer, norsk pass og korrekt bostedsstatus i Folkeregisteret.