Når eldre blir lurt: slik kan avtalen settes til side

Alder alene gjør ikke en avtale ugyldig

Et eldre menneske som har signert noe hun angrer på, er i utgangspunktet bundet av det hun skrev under, som alle andre. Loven har ingen regel som sier at en avtale med en person over en viss alder kan kjennes ugyldig. Det er andre ting som kan gjøre avtalen ugyldig: hvordan den kom i stand, hva motparten visste, hva som ble utnyttet og hvor skjev avtalen er.

Hjelpen ligger i reglene om ugyldighet i avtaleloven og i vergemålsloven. Her får du en oversikt over dem.

Reglene brukes i alle slags saker, men noen mønstre går igjen. Det kan være en selger som kommer på døren og presser frem en kontrakt. Det kan være et lån eller et kjøp som er tatt opp i en periode med dårlig helse. Det kan være en «venn» eller hjelper som får overdratt en bolig, bil eller sparepenger mot en vag lovnad om hjelp. Det kan være en bekjent som ber om penger til noe som ikke stemmer.

Felles for dem er at den som ble lurt, ofte ikke ville inngått avtalen med full oversikt, og at motparten visste mer enn hun. Hvilken regel som passer best, avhenger av hva motparten gjorde. Løy han, er det svik. Utnyttet han en svak stilling, er det § 31. Er avtalen bare skjev, kan § 36 hjelpe.

Svik og tvang: avtaleloven §§ 28 til 30

Er en viljeserklæring fremkalt ved svik fra den andre parten, binder den ikke den som ga den (§ 30). Det samme gjelder svik fra en tredjemann, hvis motparten kjente forholdet eller burde ha kjent det. En selger som forteller at taket må skiftes «nå, ellers raser det», uten at det stemmer, bruker svik.

Er erklæringen fremtvunget ved vold eller trusler som fremkaller grunnet frykt for noens liv eller helse, binder den ikke (§ 28). Annen tvang kan gjøre den ubindende hvis motparten selv utøvde tvangen eller visste eller burde visst at en tredjemann gjorde det (§ 29).

Svik betyr at motparten bevisst ga uriktige opplysninger eller tiet om noe for å påvirke valget. Det er den som påberoper seg svik, som må kunne vise det.

Utnyttelse, uredelighet og urimelighet: §§ 31, 33 og 36

Har noen utnyttet en annens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller et avhengighetsforhold til å oppnå fordeler det ikke skal ytes vederlag for, eller som står i åpenbart misforhold til vederlaget, blir den andre parten ikke bundet. Det kalles ofte ågerregelen. Her holder det å si at regelen passer særlig når en person er avhengig av hjelp og får en avtale lagt frem av nettopp den som hjelper henne.

Selv om en avtale ellers ville vært gyldig, binder den ikke hvis forholdene, som motparten kjente til da han fikk erklæringen, gjør at det ville stride mot redelighet eller god tro å gjøre den gjeldende (§ 33). Det er en snever sikkerhetsventil.

Etter § 36 kan en avtale helt eller delvis settes til side eller endres hvis det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Her vurderes avtalens innhold, partenes stilling, hva som var kjent da avtalen ble inngått og senere hendelser. En eldre persons sårbarhet kan telle med.

Når personen ikke forsto hva hun skrev under

Er personen under vergemål, har hun fortsatt rettslig handleevne i den utstrekning den ikke er tatt fra henne (vergemålsloven § 21). Er handleevnen fratatt helt eller delvis, gjelder reglene i § 24: en avtale hun ikke kunne binde seg til på egen hånd, behandles etter §§ 14 og 15. Partene skal da levere tilbake det de har mottatt.

Personer som verken er under vergemål eller fratatt handleevnen, er som hovedregel bundet. Men hvis hun på avtaletidspunktet ikke forsto hva hun gikk med på, og motparten visste eller burde forstått det, kan §§ 31, 33 og 36 brukes. Hvor mye bevis som trengs, og hvordan du går fram, avhenger av saken.

Hva du kan kreve tilbake

Er avtalen ikke bindende, er utgangspunktet at begge parter leverer tilbake det de har fått. Er pengene brukt, kan motparten bli pålagt å betale beløpet tilbake. Hvordan oppgjøret blir i detalj, avhenger av hva som er levert. Har den eldre fått nytte av en tjeneste, kan det bli trukket fra.

Har noen forledet henne ved svindel, kan det være bedrageri etter straffeloven § 371. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Er bedrageriet grovt, for eksempel fordi det har hatt til følge en betydelig økonomisk skade, er det voldt velferdstap eller fare for liv eller helse, eller det er begått over lengre tid, kan straffen være fengsel inntil seks år (§ 372). Anmeldelsen er en egen sak og hindrer ikke et sivilt krav.

Krav om tilbakebetaling kan foreldes. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2), og den regnes etter reglene i § 3 og de øvrige reglene i loven. Vent derfor ikke.

Hva du bør gjøre

Ta vare på all dokumentasjon: avtaler, kvitteringer, e-post, meldinger, bankutskrifter. Skriv ned hva som ble sagt og når. Kontakt motparten skriftlig og gjør krav om tilbakebetaling, og vis til hvilke regler du bygger på. Er pengene overført via bank, ta kontakt med banken med en gang. Se også hva pårørende kan gjøre når en forelder er svindlet.

Du kan ikke alltid handle på hennes vegne. Som barn har du bare slik rett hvis hun har gitt deg fullmakt, du er verge, eller hun har en fremtidsfullmakt som dekker det. Er hun i stand til det, bør hun selv være med på krav og saker.

Kort oppsummert

• En avtale med en eldre person kan settes til side på flere grunnlag i avtaleloven, men alder alene er ikke et grunnlag.
• Svik (§ 30), tvang (§§ 28 og 29), utnyttelse av svakhet eller avhengighet (§ 31), uredelighet (§ 33) og urimelighet (§ 36) er de viktigste.
• En eldre som er blitt lurt, kan kreve tilbake det hun har betalt, hvis avtalen ikke binder.
• Svindel kan også være straffbart bedrageri (straffeloven §§ 371 og 372).
• Krav kan foreldes, og dokumentasjon er viktig. Ordne dette raskt.