Tok opp forbrukslån i en psykisk krise — kan avtalen settes til side?
Merete hadde en manisk episode for halvannet år siden og tok i den perioden opp flere forbrukslån hun i ettertid ikke kjenner seg igjen i. Hun var under behandling kort tid etter, og legene har i journalen beskrevet tilstanden hennes som alvorlig på søknadstidspunktet. Nå sitter hun med betydelig gjeld fra denne perioden og lurer på om avtalene kan kjennes ugyldige fordi hun ikke var i stand til å forstå hva hun skrev under på, og hva som eventuelt skal til for at en bank eller domstol vil legge dette til grunn.
Når manglende samtykkeevne kan gjøre en avtale ugyldig
Norsk avtalerett bygger på at en bindende avtale forutsetter at den som inngår den, faktisk er i stand til å forstå hva avtalen innebærer. Var Merete i en tilstand der hun ikke kunne forstå konsekvensene av å ta opp lån, kan dette være et selvstendig grunnlag for å hevde at avtalene aldri ble gyldig inngått, uavhengig av om banken selv la merke til noe uvanlig i søknadsprosessen. I tillegg har avtaleloven § 36 en generell regel om at avtaler kan settes helt eller delvis til side dersom det vil virke urimelig å gjøre dem gjeldende, noe som kan være relevant dersom banken burde ha fanget opp tegn på at noe var galt, selv om det ikke kan bevises fullt ut at Merete manglet forståelse i juridisk forstand. Skillet går mellom en periode med redusert overskudd eller vanlig bekymring, som de fleste opplever i perioder av livet, og en tilstand som faktisk har påvirket evnen til å forstå hva en låneavtale innebærer. Det er den sistnevnte terskelen som må være oppfylt for at ugyldighet skal være aktuelt.
Hvorfor bevis er kjernen i denne typen saker
Det avgjørende for utfallet er sjelden selve historien, men hvor godt den kan dokumenteres i ettertid. Journalnotater fra fastlege eller spesialisthelsetjeneste som beskriver tilstanden på eller like rundt tidspunktet for låneopptaket, er den sterkeste typen bevis Merete kan legge frem. Har hun i tillegg vitner, som familie eller venner, som kan beskrive hvordan hun fremsto i denne perioden, styrker det bildet ytterligere. Jo lengre tid det har gått mellom søknaden og journalføringen, desto vanskeligere kan det bli å knytte de to sammen på en overbevisende måte. Har Merete i tillegg kvitteringer eller meldinger som viser uvanlig forbruksmønster i samme periode, for eksempel gjentatte store kjøp på kort tid, kan også dette være relevant som en indirekte støtte til det bildet journalen tegner, selv om det aldri kan stå alene som bevis.
Hvordan banken sannsynligvis vil svare
En bank vil normalt vise til at søknaden ble innvilget etter ordinær kredittvurdering, og at det ikke var noe i kommunikasjonen som ga grunn til mistanke om at Merete ikke forsto hva hun gjorde. Dette er ikke det samme som at banken har rett, men det betyr at Merete sannsynligvis må sende inn en skriftlig henvendelse med dokumentasjon, ikke bare en beskrivelse av hva hun husker fra perioden. Får hun avslag fra banken, kan hun bringe saken videre til Finansklagenemnda, som behandler tvister mellom forbrukere og finansforetak, og som har erfaring med å vurdere saker der psykisk helse har spilt en rolle. Det er ikke uvanlig at banken i første omgang svarer generelt og avventende, og Merete bør ikke tolke et første, kort avslag som at saken er avgjort endelig, men heller som starten på en dialog som kan kreve mer enn én henvendelse.
Hva Merete kan gjøre nå, steg for steg
Det første Merete bør gjøre, er å hente ut fullstendig journal fra perioden lånene ble tatt opp, slik at hun har et klart bilde av hva som faktisk er dokumentert. Deretter bør hun skrive en skriftlig og saklig henvendelse til banken der hun ber om at avtalene vurderes satt til side, med journalen vedlagt. Fører ikke det frem, er klage til Finansklagenemnda et gratis neste steg, og blir gjelden i mellomtiden vanskelig å håndtere økonomisk, kan hun samtidig undersøke hva gjeldsordning faktisk innebærer for å unngå at situasjonen forverres mens saken pågår.
Hvorfor denne typen sak sjelden løses helt alene
Dette er en av sakstypene der det sjelden er nok å klare seg alene, siden vurderingen av samtykkeevne, bevis fra helsevesenet og avtaleloven § 36 krever en konkret juridisk vurdering av akkurat Meretes situasjon. En sak som dette er sjelden svart-hvit på papiret, og verken denne teksten eller noen annen generell oversikt kan fortelle deg nøyaktig hvordan din egen avtale vil bli vurdert, for det krever noen som får høre hele historien og se dokumentasjonen din. Mange advokater tilbyr en innledende vurdering av om saken har noe for seg før Merete eventuelt går videre, og hvem som kan få gjeldsordning er verdt å avklare parallelt dersom gjelden uansett blir stående en stund fremover. Fri rettshjelp kan i tillegg være aktuelt avhengig av betalingsevnen hennes.
Kort oppsummert
Tok Merete opp forbrukslån mens hun var i en tilstand der hun ikke kunne forstå hva hun skrev under på, kan avtalene i prinsippet være ugyldige eller settes til side etter avtaleloven § 36. Utfallet avhenger i stor grad av hvor godt tilstanden er dokumentert gjennom journal og eventuelle vitner fra perioden, ikke bare av hvordan Merete selv husker det i ettertid. Hun bør hente ut journalen sin, sende en skriftlig henvendelse til banken, og vurdere Finansklagenemnda eller advokatbistand dersom banken avviser henvendelsen uten en grundig vurdering. Uansett utfall er det ingenting ved denne situasjonen som gjør at Merete bør vente lenger enn nødvendig med å ta det første steget. Jo før hun setter i gang med å hente inn dokumentasjon, desto ferskere er som regel også hukommelsen til eventuelle vitner som kan bekrefte hvordan hun hadde det i denne perioden. Det gjelder også for henne selv, siden egne notater fra denne tiden er lettere å skrive ned nå enn om flere år.