Gjelder avtaleloven § 36 også for muntlige avtaler?
Ja. Avtaleloven § 36 stiller ingen krav til hvordan avtalen er inngått, og gjelder like fullt for muntlige avtaler som for skriftlige. Retten kan sette avtalen helt eller delvis til side, eller endre den, dersom det er urimelig å gjøre den gjeldende. Den praktiske utfordringen er sjelden jussen, men bevisene: uten noe skriftlig å vise til må retten først fastslå hva som faktisk ble avtalt, før spørsmålet om urimelighet kommer opp.
Selgeren lovet muntlig at abonnementet kunne sies opp «når som helst, uten binding». Papirene som kom i innboksen etterpå viste noe annet: tolv måneders bindingstid og et gebyr for tidlig oppsigelse. Hvilken versjon gjelder når det muntlige løftet aldri ble skrevet ned noe sted?
Stiller avtaleloven § 36 krav til hvordan avtalen er inngått?
Nei. Avtaleloven § 36 sier at en avtale kan settes helt eller delvis til side, eller endres, dersom det vil virke urimelig å gjøre den gjeldende. Bestemmelsen er det som kalles en generalklausul (en bred, skjønnsmessig regel som ikke lister opp bestemte situasjoner, men overlater vurderingen til retten i den enkelte sak). Ordlyden skiller ikke mellom avtaler inngått med signatur og avtaler inngått over telefon eller i en butikk. Det avgjørende er innholdet i det partene faktisk ble enige om, og om det er urimelig å holde forbrukeren fast ved det. Loven bryr seg ikke om formatet. Den bryr seg om resultatet.
Hvorfor blir muntlige avtaler likevel vanskeligere i praksis?
Før retten kan vurdere om noe er urimelig, må den vite hva avtalen faktisk gikk ut på. Ved en skriftlig kontrakt er det sjelden tvil om ordlyden. Ved en muntlig avtale står ofte ord mot ord: selgeren husker ett løfte, forbrukeren husker et annet. Dette er et bevisspørsmål, ikke et spørsmål om § 36 gjelder eller ikke. Den som påberoper seg en muntlig avtale, må sannsynliggjøre innholdet i den. Klarer du ikke det, hjelper det lite at loven i prinsippet beskytter deg mot urimelige vilkår - retten kan ikke vurdere urimeligheten til noe den ikke vet innholdet av.
Hvilke muntlige avtaler dukker oftest opp i tvister?
Typiske eksempler er tilleggsløfter gitt på toppen av en skriftlig hovedavtale: en selger som muntlig lover utvidet garanti, gratis service eller enklere oppsigelse enn det kontrakten sier. Telefonsalg og dørsalg er en annen kategori, der hele avtalen ofte inngås muntlig før noe papir kommer i posten. Også muntlige endringer av en løpende avtale - for eksempel en kundebehandler som lover en annen pris enn den som senere dukker opp på fakturaen - havner regelmessig i denne gruppen. I forbrukerforhold er det ofte den næringsdrivende som fører avtalen i pennen i etterkant, gjerne i egne standardvilkår sendt tilbake til forbrukeren. Er det sprik mellom det muntlige og det skriftlige, vinner ikke det skriftlige automatisk - særlig ikke om forbrukeren kan vise at teksten kom først etter at avtalen alt var inngått muntlig.
Et fjerde eksempel er avtaler inngått mellom privatpersoner, for eksempel ved kjøp og salg av brukte gjenstander via nettannonser, der hele forhandlingen har foregått på telefon eller i en chat uten at noe er formalisert i et eget dokument. Her kommer ofte spørsmålet om urimelighet sjeldnere opp enn ved forbrukeravtaler med en næringsdrivende, fordi begge parter som regel står likere i styrke. Det er nettopp skjevheten mellom en profesjonell selger og en vanlig forbruker som gjør § 36 særlig relevant i de førstnevnte tilfellene.
Hvordan sikrer du bevis når avtalen er inngått muntlig?
Skriv ned samtalen så fort som mulig etterpå: dato, klokkeslett, hvem du snakket med, og nøyaktig hva som ble sagt. Send en oppsummering til selgeren per e-post samme dag, med en formulering som «som avtalt i telefonsamtalen i dag». Svarer selgeren ikke og motsier innholdet senere, har du likevel dokumentert din egen oppfatning på et tidspunkt tett på hendelsen, noe som styrker troverdigheten din. Vitner til samtalen er også bevis - er en venn til stede når et løfte gis i butikk, kan vedkommende bekrefte innholdet senere. Har du tatt opp samtalen, noe som normalt er lovlig når du selv er part i den, er et lydopptak sterkere bevis enn et referat skrevet i etterkant.
Hva om selgeren rett og slett nekter for at løftet ble gitt?
Da står saken og faller på det du kan legge frem. Har du verken skriftlig oppfølging, vitner eller opptak, blir det vanskelig å nå frem, uansett hvor sikker du selv er. Kommer dere ikke til enighet direkte med selgeren, kan saken bringes videre til et klageorgan eller til domstolene. Poenget med å dokumentere tidlig er nettopp å stå bedre rustet dersom det skjer.
I en slik situasjon lønner det seg å legge frem alt du har samlet i én sammenhengende tidslinje, ikke som spredte vedlegg. Vis når samtalen fant sted, hva du gjorde umiddelbart etterpå for å sikre bevis, og hvordan selgerens etterfølgende handlinger - fakturaen, den skriftlige kontrakten, eller mangelen på svar - står i kontrast til det som ble muntlig lovet. En ryddig fremstilling gjør det lettere for mottakeren, enten det er en saksbehandler i et klageorgan eller en dommer, å forstå hvorfor du mener det muntlige løftet bør telle.
Kort oppsummert
Avtaleloven § 36 gjelder uansett om avtalen er skriftlig eller muntlig - loven ser på resultatet, ikke formatet. Den virkelige hindringen i en tvist om en muntlig avtale er sjelden jussen, men beviset: du må først sannsynliggjøre hva som faktisk ble sagt, før spørsmålet om urimelighet kommer opp. Skriv derfor ned muntlige løfter så raskt som mulig, og send en skriftlig bekreftelse til motparten samme dag.