Egne vitner og bevis i barneverns- og helsenemnda
Som forelder kan du føre egne vitner og legge frem egne bevis i barneverns- og helsenemnda. Du melder dem i tilsvaret til nemnda, med en kort beskrivelse av hva hvert vitne skal forklare seg om. Nemndlederen kan likevel nekte bevis som ikke har betydning for saken, eller begrense bevisføringen hvis den blir for omfattende. En sakkyndig rapport kan bare brukes når Barnesakkyndig kommisjon har vurdert den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Retten til å føre vitner i barneverns- og helsenemnda
Et av hovedprinsippene for nemndas saksbehandling er at partene skal få argumentere for sin sak og føre bevis, normalt ved muntlige forklaringer direkte for nemnda (barnevernsloven § 14-5). Du skal også få mulighet til å imøtegå bevisene til kommunen.
Bevisreglene i tvisteloven gjelder tilsvarende så langt de passer (§ 14-18). Utgangspunktet der er at partene har rett til å føre de bevisene de ønsker (tvisteloven § 21-3). Det gjelder både vitner, dokumenter, bilder, opptak og andre gjenstander.
Nemnda har i tillegg et eget ansvar for at bevisene gir et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen. Mangler det noe viktig, kan nemnda selv be om mer bevis. Det er altså ikke bare opp til partene hva som blir belyst.
Slik melder du vitner og bevis
Vitnene dine skal stå i tilsvaret, som du normalt har ti dager på å sende. Tilsvaret skal inneholde en oversikt over bevisene du vil føre, med vitner og eventuelle sakkyndige, og opplysninger om hva hver forklaring gjelder. Advokaten som er oppnevnt som prosessfullmektig for deg, skriver tilsvaret, men det er du som vet hvem som kjenner hverdagen deres.
For hvert vitne bør det komme frem:
- navn og kontaktopplysninger
- hvordan vitnet kjenner familien, og hvor lenge
- hva vitnet skal forklare seg om, i én eller to setninger
Dukker det opp nye vitner senere, kan de meldes etterpå. Nemndlederen kan be partene gi en avsluttende oversikt over bevisene før forhandlingsmøtet. Jo senere et vitne meldes, desto større er risikoen for at det ikke blir plass i møteplanen.
Vitner som gir nemnda noe nytt
Nemnda skal ta stilling til hvordan barnet har det og hvordan omsorgen faktisk er. Vitner som har sett familien i hverdagen over tid, gir ofte mer enn vitner som bare kan si noe generelt godt om deg. En nabo som ser deg følge barna til skolen hver morgen, kan være mer relevant enn en venn du treffer to ganger i året.
Fagfolk som kjenner barnet, kan også være vitner, for eksempel ansatte i barnehagen, helsesykepleier eller en behandler du går til. Har barnevernstjenesten lagt vekt på noe bestemt, er det nyttig med vitner som kan si noe om nettopp det temaet.
Familiemedlemmer kan være vitner. Nemnda vil ta med i vurderingen at de står deg nær, men forklaringen deres kan likevel ha betydning, særlig når de kan fortelle om konkrete situasjoner. Det samme gjelder en ny partner som bor sammen med deg og barnet.
Når nemndlederen kan avskjære bevis
Retten til å føre bevis har grenser. Du kan bare føre bevis om forhold som kan ha betydning for avgjørelsen (tvisteloven § 21-7). Nemndlederen kan nekte et bevis som ikke er egnet til å styrke avgjørelsesgrunnlaget nevneverdig, eller kreve at det føres på en annen måte, for eksempel ved telefon i stedet for oppmøte.
Det skal også være et rimelig forhold mellom sakens betydning og omfanget av bevisføringen (tvisteloven § 21-8). Melder du femten vitner som skal si omtrent det samme, kan nemndlederen begrense antallet. Kan bevisføringen begrenses på ulike måter, har du valget mellom dem. Du kan altså selv velge hvilke vitner du vil beholde.
I saker om omsorgsovertakelse står mye på spill for barnet og deg. Det taler for at nemnda normalt skal være varsom med å nekte relevante vitner.
Sakkyndige og skriftlige bevis
En sakkyndig rapport er et eget bevis. Nemnda kan bare legge en slik rapport til grunn når Barnesakkyndig kommisjon har vurdert den. Det gjelder både rapporter som kommunen har bestilt, og rapporter du har fått laget selv. Unntaket er behandling av akuttvedtak.
Skriftlige bevis kan være alt fra testresultater og attester til meldinger og bilder. Legg dem frem tidlig, slik at både nemnda og kommunen har sett dem før møtet. Du har rett til å se alle dokumentene kommunen legger frem (§ 14-6), og kommunen har tilsvarende rett til å se dine.
Dawit og vitnelisten
Kommunen ber om omsorgsovertakelse for sønnen til Dawit, Natan (7). Begjæringen bygger på at Natan ofte har kommet sulten og skitten til skolen, og at Dawit har uteblitt fra flere møter.
I tilsvaret melder Dawit fem vitner: Natans fotballtrener, som har sett far og sønn tre ganger i uken i to år, naboen i oppgangen, helsesykepleieren på skolen, Dawits arbeidsleder og en fetter. Han legger også frem en timeliste som viser at han jobbet nattskift de dagene han uteblev fra møtene.
Nemndlederen godtar fire av vitnene, men mener arbeidslederen bare vil bekrefte det timelisten allerede viser. Det vitnet strykes. Forklaringene fra treneren og naboen gir nemnda et annet bilde av hverdagen enn det begjæringen beskriver.
Kort oppsummert
- Du har rett til å føre egne vitner i barneverns- og helsenemnda og legge frem egne bevis.
- Vitnene meldes i tilsvaret, med en kort beskrivelse av hva hver av dem skal forklare.
- Nemndlederen kan nekte bevis som ikke betyr noe for saken, og begrense bevisføring som blir for omfattende.
- Sakkyndige rapporter, også dem du skaffer selv, må vurderes av Barnesakkyndig kommisjon før nemnda kan bygge på dem.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.