Når kan den som er dømt til forvaring søke løslatelse?

Hvem kan søke løslatelse fra forvaring, og når

Reglene står i straffeloven § 44 og i forskriften om gjennomføring av forvaring. Den domfelte kan løslates på prøve før forvaringstiden er ute. Det er to begrensninger i tid. Er det fastsatt en minstetid, kan han ikke løslates før den er utløpt. Dessuten kan han ikke selv begjære prøveløslatelse før det er gått ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, ble endelig.

Det betyr at et avslag ikke stenger døren for alltid, men at det går minst ett år før han kan prøve igjen. Begjæringen kan også komme fra kriminalomsorgen. Forskriften sier at prøveløslatelse kan begjæres av lokalt nivå i kriminalomsorgen eller av den domfelte selv.

Slik behandles begjæringen

Begjæringen går først til påtalemyndigheten. Den har to veier å gå.

Samtykker påtalemyndigheten, kan løslatelsen besluttes av kriminalomsorgen. Regionalt nivå treffer vedtaket, og bare dersom det selv anser løslatelsen som sikkerhetsmessig forsvarlig. Regionen fastsetter samtidig prøvetidens lengde og vilkårene.

Samtykker ikke påtalemyndigheten, eller mener kriminalomsorgen at løslatelse ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten. Retten avgjør den ved dom. Det er altså ikke slik at et nei fra påtalemyndigheten stopper saken. Den domfelte får den prøvd i retten. Loven sier videre at behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.

Er det av stor betydning for fornærmede og etterlatte å vite når løslatelsen skjer, skal fornærmede varsles på forhånd. Det står både i forskriften og i straffeloven § 45.

Prøvetid og vilkår

Prøvetiden skal være fra ett til fem år. Retten eller kriminalomsorgen kan sette vilkår etter § 45. Det kan være de samme vilkårene som ved en betinget dom, et vilkår om oppfølging fra kriminalomsorgen, eller et vilkår om opphold i institusjon eller kommunal boenhet. Det siste kan bare settes når særlige grunner tilsier det og institusjonen eller kommunen har samtykket.

Forskriften sier at den som er løslatt på prøve, skal følges opp av friomsorgen. Han kan pålegges å møte til samtaler, han skal være upåvirket av rusmidler når han møter, og friomsorgen kan gjennomføre uanmeldte hjemmebesøk. Er det satt vilkår om rusfrihet, kan det kreves prøver for å avdekke bruk. Den prøveløslatte skal oppholde seg i Norge.

Før vilkårene fastsettes, skal den domfelte få uttale seg.

Forberedelsen før en løslatelse

En begjæring kommer sjelden alene. Forskriften sier at det skal utarbeides en skriftlig gjennomføringsplan som beskriver kontroll- og støttetiltak i prøveperioden, og et forslag til vilkår, blant annet om oppholdssted, arbeid, utdanning eller behandling. Planen kan endres underveis i samarbeid med den prøveløslatte. Bor han i en kommunal boenhet eller institusjon, skal det inngås en avtale mellom kriminalomsorgen og kommunen om boforhold, behandling, sikkerhetstiltak og oppfølging.

Friomsorgen skal også hjelpe den løslatte i kontakten med offentlige myndigheter og andre som kan gi egnet bistand. Det kan engasjeres en kontaktperson utenfor kriminalomsorgen. Planen og tiltakene vil naturlig inngå når kriminalomsorgen og retten vurderer om en løslatelse er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Hva skjer hvis vilkårene brytes

Bryter han vilkårene alvorlig eller gjentatt, eller begår han en ny straffbar handling i prøvetiden, kan tingretten etter begjæring fra påtalemyndigheten bestemme at han skal gjeninnsettes i forvaring. Retten kan også velge å sette en ny prøvetid med nye vilkår (§ 46). Begjæringen må være brakt inn for retten innen tre måneder etter at prøvetiden gikk ut. Før dommen faller, skal kriminalomsorgen gi en uttalelse hvis den har fulgt ham opp.

Sander og begjæringen etter fem år

Sander er 36 år og dømt til forvaring med en tidsramme på tolv år og en minstetid på fem år. Etter fem år og to måneder sender han en skriftlig begjæring om prøveløslatelse. Lokalt nivå i kriminalomsorgen støtter den og har utarbeidet en gjennomføringsplan med bolig, deltidsarbeid og behandling.

Påtalemyndigheten sier nei, med henvisning til at faren for nye voldshandlinger fortsatt er nærliggende. Saken går da til tingretten, som kommer til at faren ikke lenger er så nærliggende at løslatelse er uforsvarlig. Retten løslater Sander på prøve med fire års prøvetid. Vilkårene er oppfølging fra friomsorgen, rusfrihet og at han skal bo i en kommunal boenhet de første ti månedene, noe kommunen har samtykket i.

Hadde retten sagt nei, måtte Sander ventet minst ett år etter den dommen før han kunne begjære på nytt.

Kort oppsummert

• Den som er dømt til forvaring, kan begjære prøveløslatelse tidligst ett år etter at dommen ble endelig, og aldri før en eventuell minstetid er utløpt.
• Begjæringen kan komme fra den domfelte eller fra kriminalomsorgen.
• Påtalemyndigheten tar saken til tingretten, som avgjør ved dom. Samtykker påtalemyndigheten, kan kriminalomsorgen selv beslutte løslatelsen.
• Prøvetiden er fra ett til fem år, og vilkårene kan blant annet gjelde oppfølging fra friomsorgen og opphold i institusjon.
• Bryter den løslatte vilkårene alvorlig eller begår ny straffbar handling, kan retten gjeninnsette ham i forvaring.