§ 45. Vilkår ved prøveløslatelse fra forvaring
- Retten kan sette vilkår som ved betinget dom, oppfølging fra kriminalomsorgen eller opphold i institusjon eller kommunal bolig.
- Opphold krever særlige grunner og samtykke fra institusjonen eller kommunen.
- Kriminalomsorgen kan sette de to første typene vilkår, men ikke andre særvilkår.
- Fornærmede og etterlatte skal varsles på forhånd hvis tidspunktet har betydning for dem.
§ 45. Vilkår ved prøveløslatelse
- vilkår som ved betinget dom, jf. §§ 35-37,
- vilkår om at den prøveløslatte skal følges opp av kriminalomsorgen, eller
- vilkår om at den prøveløslatte skal ha opphold i institusjon eller kommunal boenhet ut over ettårsfristen i § 37 bokstav h. Slikt vilkår kan bare settes dersom særlige grunner tilsier det og institusjonen eller kommunen har samtykket. Retten kan bestemme at den prøveløslatte skal kunne holdes tilbake i institusjonen eller den kommunale boenheten mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Paragrafen sier hvilke vilkår som kan knyttes til en prøveløslatelse fra forvaring (§ 44). Retten har tre hovedmuligheter. Den kan bruke de samme vilkårene som ved en betinget dom, slik § 37 lister dem opp. Den kan bestemme at kriminalomsorgen skal følge opp den løslatte. Og den kan kreve at vedkommende bor i institusjon eller kommunal bolig utover ettårsgrensen som gjelder ved betinget dom. Det siste krever særlige grunner og samtykke fra institusjonen eller kommunen. Retten kan da også bestemme at den løslatte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake hvis vedkommende rømmer, om nødvendig med tvang.
Når kriminalomsorgen selv beslutter løslatelsen, er den bundet av snevrere rammer. Den kan sette vilkår som ved betinget dom og vilkår om oppfølging, men ikke de åpne særvilkårene som retten finner hensiktsmessig. Oppfølging kan bestå av tiltak etter straffegjennomføringsloven § 56. Den bestemmelsen gjelder undersøkelser for å kontrollere rusforbud, og kan innebære uanmeldte hjemmebesøk og urin-, utåndings- eller blodprøver.
Den domfelte skal få uttale seg om vilkårene. Fastsetter retten dem, skal også kriminalomsorgen få si sin mening. Vilkår kan endres underveis, for reglene i § 39 første ledd gjelder tilsvarende. Der kan tingretten ved kjennelse oppheve eller endre særvilkår, sette nye og forlenge prøvetiden, men ikke til mer enn fem år til sammen. Er den løslatte pålagt å bo i institusjon eller kommunal bolig, kan vedkommende selv be tingretten oppheve eller endre vilkåret, tidligst ett år etter at dommen om prøveløslatelse eller tingrettens siste kjennelse ble endelig.
Har det betydning for fornærmede eller de etterlatte å vite når løslatelsen skjer, skal kriminalomsorgen varsle dem på forhånd. Varselet skal også nevne vilkår som gjelder dem direkte.
§ 46 regulerer hva som skjer hvis vilkårene brytes. Tingretten kan da etter begjæring gjeninnsette vedkommende i forvaring eller sette ny prøvetid og nye vilkår. Det gjelder også når særlige grunner ikke lenger tilsier at oppholdsvilkåret består.
- § 37Særvilkår ved betinget fengsel: bosted, rus, behandling og mer
- § 44Prøveløslatelse fra forvaring
- § 56§ 56 straffegjennomføringsloven – undersøkelser og rusprøver
- § 39Brudd på vilkår for betinget dom og ny kriminalitet i prøvetiden
- § 46Brudd på vilkår for prøveløslatelse fra forvaring