Prøveløslatt med vilkår – meldeplikten, og hva som skjer ved brudd

Når du kan søke prøveløslatelse, og hvem som bestemmer det

Hovedregelen er at prøveløslatelse tidligst er aktuelt etter at to tredjedeler av straffetiden er sonet, og aldri før 60 dager er unnagjort. Er dommen på over 30 år, kan løslatelse på prøve tidligst skje etter 20 år. Dette inntreffer ikke av seg selv den dagen fristen er nådd. Kriminalomsorgen foretar en konkret vurdering av om løslatelse bør innvilges, og kan si nei dersom det er grunn til å tro at du vil begå ny kriminalitet i prøvetiden. For Steinar betydde det at søknaden ble behandlet flere uker før den formelle datoen, med en vurdering av oppførsel under soningen, boligsituasjon og hva slags oppfølging som var planlagt etterpå.

Kriminalomsorgen ser gjerne på helheten i saken, ikke bare på hvor lenge du har sonet. Har du gjennomført programmer eller aktiviteter i fengselet som er ment å redusere risikoen for tilbakefall, teller dette normalt positivt i vurderingen. Har du derimot vært involvert i brudd på ordensreglementet under selve soningen, kan det svekke sjansene for at søknaden innvilges til fastsatt tid, selv om det formelle kravet om to tredjedeler er oppfylt.

De vanligste vilkårene, og hva møteplikten faktisk innebærer

Et vedtak om prøveløslatelse følges nesten alltid av vilkår. De mest brukte er møteplikt overfor friomsorgen eller kriminalomsorgen, altså faste, avtalte oppmøter for samtale og oppfølging, et forbud mot å ta kontakt med navngitte personer, og krav til bosted eller til å følge et behandlingsopplegg. Steinar fikk beskjed om å møte hos friomsorgskontoret én gang i uken de første månedene, med sjeldnere oppmøte etter hvert som prøvetiden gikk greit. Innholdet i vilkårene varierer fra sak til sak og tilpasses både hva som ligger bak dommen og hvilken risiko kriminalomsorgen mener bør følges opp tettest.

Møteplikten er ikke bare en formalitet på papiret. I praksis brukes samtalene til å følge med på hvordan overgangen til livet utenfor fengselet går, blant annet bolig, arbeid eller utdanning, og eventuelle rusrelaterte utfordringer. Er boligsituasjonen usikker mens du sitter i fengsel, er det verdt å lese vår artikkel om hvordan du kan beholde boligen mens du soner, siden en stabil bosituasjon ofte er noe kriminalomsorgen legger vekt på når vilkårene for prøveløslatelse fastsettes.

Hva som regnes som brudd på prøveløslatelsen

Brudd kan være at du ikke møter til avtalt time hos friomsorgen uten gyldig grunn, at du bryter et kontaktforbud, eller at du begår ny kriminalitet mens prøvetiden løper. Det avgjørende er ikke nødvendigvis at bruddet i seg selv er alvorlig isolert sett, men at det svekker tilliten til at løslatelsen kan videreføres på samme vilkår. Gjentatte, mindre brudd kan telle like tungt som ett stort. Blir Steinar for eksempel innkalt til politiavhør som mistenkt i en ny sak mens prøvetiden fortsatt løper, vil dette normalt bli vurdert som et brudd uavhengig av hvordan den nye saken senere ender.

Kriminalomsorgen skiller i praksis mellom brudd som skyldes forglemmelse eller praktiske hindringer, og brudd som gir grunn til å tro at risikobildet har endret seg. Har du glemt en time fordi bussen ble innstilt, og du raskt tar kontakt for å avtale nytt tidspunkt, blir dette normalt håndtert langt mildere enn om du rett og slett ikke møter opp uten noen forklaring. Det er derfor sjelden lurt å la være å gi beskjed om du vet du ikke rekker en avtalt time.

Et kontaktforbud som del av vilkårene retter seg vanligvis mot fornærmede i den opprinnelige saken, eller mot andre personer domstolen eller kriminalomsorgen mener det er grunn til å skille deg fra i prøvetiden. Et brudd på et slikt forbud tas normalt svært alvorlig, uavhengig av om selve kontakten var uskyldig i innhold, fordi formålet med forbudet nettopp er å hindre enhver kontakt, ikke bare kontakt av en bestemt art.

Konsekvensen: gjeninnsettelse for resten av straffen

Ved brudd på vilkår eller ny kriminalitet i prøvetiden kan domstolen beslutte at du må gjeninnsettes for å sone den resterende delen av straffen som opprinnelig gjensto da du ble løslatt. Dette skjer ikke automatisk ved ethvert avvik, og kriminalomsorgen har mulighet til å reagere også på mindre alvorlige brudd med skjerpet oppfølging før saken eventuelt bringes videre. Jo mer alvorlig eller gjentatt bruddet er, desto større er sjansen for at hele resttiden faktisk må sones. Det finnes ingen etablert norsk ordning som gir deg krav på å få halvparten av resttiden ettergitt, selv om enkelte tror det. Har du barn og lurer på hvordan soning og prøvetid påvirker underholdsplikten, kan artikkelen om barnebidrag under fengselsopphold være relevant å lese i tillegg, og har saken din i tillegg vært omtalt et sted du helst så den forsvant fra, finner du mer i artikkelen om dommer på Lovdata.

Det er dessuten et viktig poeng at gjeninnsettelse ikke nødvendigvis betyr at hele den opprinnelige resttiden må sones på nytt fra bunnen. Vurderingen tar utgangspunkt i hvor mye som gjensto da du ble løslatt, og retten kan i noen tilfeller se hen til hvor lenge prøvetiden har fungert greit før bruddet inntraff, selv om dette ikke gir deg noe rettskrav på nedsatt reaksjon.

Kort oppsummert

• Prøveløslatelse er tidligst aktuelt etter to tredjedeler av straffetiden, minimum 60 dager sonet.
• Avgjørelsen er skjønnsmessig, ikke en automatisk rett, og kan nektes ved risiko for ny kriminalitet.
• Typiske vilkår er møteplikt, kontaktforbud og bestemmelser om bosted eller behandling.
• Brudd på vilkår eller ny kriminalitet i prøvetiden kan føre til gjeninnsettelse for resten av straffen.
• Overholder du vilkårene gjennom hele prøvetiden, avsluttes oppfølgingen uten videre reaksjon.