§ 40. Forvaring: vilkårene for å idømme det

Straffeloven·LOV-2005-05-20-28

Kort oppsummert

Forvaring kan idømmes når fengsel ikke er nok til å verne andres liv, helse eller frihet.
Ved alvorlige lovbrudd kreves nærliggende fare for nytt alvorlig lovbrudd.
Ved mindre alvorlige lovbrudd kreves blant annet tidligere alvorlig lovbrudd og særlig nærliggende fare.
Personundersøkelse er påkrevd før dom, og under 18 år er forvaring bare aktuelt ved helt ekstraordinære omstendigheter.

Lovteksten ordrett

§ 40. Vilkår for å idømme forvaring

Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes når lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt. Er siktede under 18 år, kan forvaring ikke idømmes, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.

Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.

Var lovbruddet av mindre alvorlig art, må

lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd,
det må antas å være en nær sammenheng mellom det tidligere og det nå begåtte lovbruddet, og
faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd, må være særlig nærliggende.

Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter annet og tredje ledd skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. For saker som nevnt i annet ledd skal det særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.

Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede. Retten kan bestemme at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse i stedet for eller i tillegg til personundersøkelsen.

Kilde: Lovdata — Straffeloven § 40

Hva betyr dette?

Forvaring er en særlig reaksjon som kan brukes i stedet for vanlig fengsel, og den gjennomføres i anstalt under kriminalomsorgen. Den er ment for tilfeller der fengsel ikke er nok til å beskytte andres liv, helse eller frihet. Gjerningen må være et voldslovbrudd eller seksuallovbrudd, eller et annet lovbrudd som krenket eller utsatte disse rettsgodene for fare. Også forsøk kan gi grunnlag. For siktede under 18 år kommer forvaring bare på tale ved helt ekstraordinære omstendigheter.

I tillegg må det være fare for at lovbryteren begår nye alvorlige lovbrudd, og kravet varierer med hvor alvorlig lovbruddet var. Er det alvorlig, må faren for et nytt alvorlig lovbrudd være nærliggende. Er det mindre alvorlig, er kravene strengere. Da må lovbryteren ha en tidligere alvorlig lovbrytelse eller et forsøk på det bak seg, de to lovbruddene må henge nært sammen, og faren for tilbakefall må være særlig nærliggende. Ved vurderingen ser retten på lovbruddet sammen med hvordan lovbryteren oppfører seg og fungerer sosialt og personlig. I de alvorlige sakene teller tidligere alvorlige lovbrudd særlig mye.

Før dom om forvaring avsies, må retten la det gjøres en personundersøkelse (en kartlegging av bakgrunn og situasjon) av siktede. Retten kan i tillegg, eller i stedet, beslutte en rettspsykiatrisk undersøkelse.

Paragrafen hører til reglene om forvaring. § 41 åpner for å idømme rettighetstap sammen med forvaring. Etter § 42 faller tidligere idømt fengselsstraff og samfunnsstraff bort når forvaring idømmes. § 43 setter en tidsramme, som vanligvis ikke bør overstige 15 år og ikke kan overstige 21 år. For lovbrudd med strafferamme på inntil 30 år kan rammen være opptil 30 år. For dem som var under 18 år på handlingstidspunktet, er tallene 10 og 15 år. Påtalemyndigheten kan kreve rammen forlenget med inntil fem år om gangen. § 44 lar den domfelte løslates på prøve før forvaringstiden er ute, med en prøvetid på ett til fem år.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeloven →