Er det diskriminering at butikken bare vil snakke norsk med meg?
Nei, det er ikke diskriminering i seg selv at en butikk bare vil snakke norsk med deg. Likestillings- og diskrimineringsloven inneholder ingen regel som forplikter private virksomheter til å gi service på andre språk. Det blir annerledes hvis du blir dårligere behandlet enn andre kunder på grunn av språket eller opprinnelsen din, for eksempel avvist, ignorert eller latterliggjort. Da kan det være forskjellsbehandling eller trakassering. Å ikke snakke engelsk, arabisk eller polsk er noe annet enn å nekte å hjelpe deg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av en butikk
Etter § 2 gjelder likestillings- og diskrimineringsloven på alle samfunnsområder, også når du handler. Forbudet i § 6 omfatter diskriminering på grunn av etnisitet, og lovteksten sier at etnisitet blant annet betyr nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
Det loven forbyr, er at du blir behandlet dårligere enn andre kunder ville blitt i samme situasjon, på grunn av for eksempel språk (§ 7). Forbudet innebærer ikke en plikt til å tilby tolk, oversatte skilt eller ansatte som snakker flere språk. Ingen bestemmelse i loven sier det. En butikk som gjør forretninger på norsk, bruker språk på en måte som i seg selv ikke er forskjellsbehandling.
Når det kan bli forskjellsbehandling
Grensen går ved det som skjer i selve møtet med deg. Her er noen eksempler på hva som kan skille «vi snakker norsk her» fra diskriminering:
- Ekspedienten svarer høflig på norsk og bruker enkle ord, og hjelper deg slik at du får handlet. Dette er normalt ikke diskriminering.
- Ekspedienten snur ryggen til og ignorerer deg så snart hun hører at norsken din er svak, mens kunder bak deg blir betjent. Dette kan være dårligere behandling på grunn av språk.
- Butikken sier at kunder som ikke snakker flytende norsk, ikke får bytte eller returnere varer, selv om andre får det. Dette kan være forskjellsbehandling.
- Ansatte gjør narr av uttalen din eller kaller deg «utlending» på en nedlatende måte. Det kan være trakassering.
Etter § 8 kan også en regel som ser lik ut for alle, være indirekte forskjellsbehandling hvis den rammer personer med et bestemt språk hardere enn andre uten god grunn. Det er vanskelig å gi et generelt svar, så det avhenger av situasjonen, og butikken kan forsvare seg med at praksisen har et saklig formål, er nødvendig og ikke går for langt (§ 9).
Hva som regnes som trakassering
Etter § 13 er trakassering på grunn av etnisitet forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
Det er altså ikke noe krav om at ekspedienten mente å såre. Det som teller, er om oppførselen virker nedverdigende. At en ansatt sukker og himler med øynene én gang, vil ofte ikke være nok. Gjentatt hån, høylytte kommentarer foran andre kunder eller nekting av hjelp med en kommentar om «folk som ikke lærer språket», står i en annen stilling.
Zainab på elektronikkbutikken
Zainab kom til Norge fra Syria for to år siden og går på norskkurs. Hun skal levere tilbake en defekt trådløs høyttaler hun kjøpte for 1 290 kroner. Kvitteringen har hun med. Hun forklarer på sakte norsk og spør om hun kan snakke engelsk i stedet.
Ekspeditøren svarer at «her snakker vi norsk», men tar imot kvitteringen og skriver ut et returskjema på norsk. Hun hjelper Zainab med å fylle det ut ved å peke på hvert felt. Zainab får pengene tilbake. Det er ikke diskriminering. Butikken har ikke plikt til å snakke engelsk, og Zainab ble behandlet som andre kunder.
Tenk deg i stedet at ekspeditøren hadde sagt «jeg gidder ikke å hjelpe folk som ikke kan språket» og vendt seg til neste kunde, selv om reklamasjonen var berettiget. Da har Zainab blitt behandlet dårligere på grunn av språket, og saken kan være forskjellsbehandling og kanskje trakassering. Reklamasjonsretten din som forbruker gjelder uansett hvilket språk du snakker.
Hvordan du står sterkest
Hvis du mener du er diskriminert, gjelder bevisregelen i § 37: diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro det, og butikken ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd. Skriv ned hva som ble sagt, når og hvor, og hvem som var til stede. Spør vitner om de vil være med.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Det er gratis, og nemnda behandler saker om varer og tjenester. Utenfor arbeidslivet kan nemnda ikke tilkjenne oppreisning, men den kan enstemmig tilkjenne erstatning når innklagede ikke har andre innsigelser enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser (diskrimineringsombudsloven § 12 andre ledd). Den kan også pålegge stansing og retting (§ 11). Oppreisning kan i stedet kreves gjennom domstolene.
Reglene om hva som må stå på norsk, for eksempel opplysninger til forbrukere, er en annen sak. Forbrukerreglene har egne krav til språket i informasjon, og dem kan du lese om i hva det betyr at opplysninger skal være på norsk. Mer om dine rettigheter generelt finner du i diskrimineringsloven og under § 6 om forbudet.
Kort oppsummert
- At en butikk bare vil snakke norsk med deg, er ikke diskriminering i seg selv. Loven pålegger ikke butikker å gi service på andre språk.
- Det kan bli diskriminering hvis du behandles dårligere enn andre kunder på grunn av språket, for eksempel ved å bli avvist eller nektet reklamasjon.
- Hån og nedlatende kommentarer om språket ditt kan være trakassering etter § 13.
- Du trenger bare vise omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd (§ 37).
- Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda, men nemnda kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidslivet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.