Far med demens har signert en dyr avtale: er den gyldig?

Demens alene gjør ikke en avtale ugyldig

Mange tror at en avtale blir ugyldig så snart personen har en demensdiagnose. Det stemmer ikke. En voksen har som utgangspunkt rettslig handleevne, og diagnosen sier ikke noe sikkert om hva hun forsto akkurat den dagen hun skrev under. Mennesker med demens har dager hvor de forstår godt, og dager hvor de ikke gjør det.

Loven har ikke en egen paragraf som sier at en avtale er ugyldig fordi personen manglet forståelse, når hun ikke er fratatt handleevnen. I praksis vurderes saken etter flere regler, og det er bevisene om hva far forsto og hva motparten visste, som teller mest.

Hvis far er under vergemål eller er fratatt handleevnen

Vergemål fratar ikke i seg selv noen handleevnen. Etter vergemålsloven § 21 kan en som er satt under vergemål i den utstrekning hun har handleevnen i behold, selv foreta rettslige handlinger og råde over midlene sine. Hun kan også kalle tilbake en disposisjon vergen har gjort, så lenge ingen har ervervet rett etter den.

Handleevnen kan fratas helt eller delvis, i økonomiske forhold, hvis det er nødvendig for å hindre at formuen blir vesentlig forringet eller at hun blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte. Fratakelsen kan begrenses til bestemte eiendeler eller disposisjoner. En som er fratatt handleevnen, beholder visse smådisposisjoner (§ 23).

Har far inngått en avtale han ikke kunne binde seg til på egen hånd, gjelder reglene i § 14 og § 15 tilsvarende (§ 24). Partene skal levere tilbake det de har mottatt. Kan det ikke skje, skal verdien erstattes. Dette er en strengere beskyttelse, men den forutsetter at fratakelsen er gjennomført, normalt ved dom.

Hvis far ikke er under vergemål

Da er han i utgangspunktet bundet, men det finnes veier ut.

Avtaleloven § 31 gjelder den som utnytter blant annet en annens forstandssvakhet, uerfarenhet eller et avhengighetsforhold til å oppnå fordeler som står i åpenbart misforhold til vederlaget. Demens kan komme inn under det loven kaller forstandssvakhet, men du må vise at motparten utnyttet svakheten.

Etter § 33 binder en erklæring ikke den som ga den, hvis forholdene da motparten fikk kunnskap om erklæringen, og som han må antas å ha kjent til, ville gjøre det i strid med redelighet eller god tro å gjøre den gjeldende. En selger som ser at kunden er forvirret og likevel presser frem en signatur, kan ha opptrådt slik.

Etter § 36 kan avtalen settes til side eller endres hvis det ville virke urimelig å gjøre den gjeldende. Der teller avtalens innhold, partenes stilling og hva motparten visste.

Har selgeren løyet om innholdet eller prisen, er det svik etter § 30. Se også oversikten over hva som skal til for at en avtale settes til side.

Bevis: hva som kan vise at far ikke forsto

Saken avgjøres av hva du kan vise. Det som gjerne teller, er:

• legejournal, demensutredning og kognitive tester fra tiden rundt signeringen
• hva fastlegen, hjemmetjenesten eller pleiepersonalet har skrevet
• vitner som var til stede, og hva selgeren sa
• avtalen selv: pris, vilkår og om den svarer til et behov far hadde
• om far har gjort lignende innkjøp før, og om han vanligvis tok slike valg selv

Journalnotater fra tiden før og etter signeringen kan vise hvordan han fungerte. Et notat som sier at han var desorientert dagen før og dagen etter, trekker i riktig retning. Hvor mye vekt retten legger på dem, avgjøres konkret.

Angrerett og andre fristregler

Er avtalen inngått på døren, over telefon eller på nett, har kjøpere ofte 14 dagers angrerett. Etter angrerettloven § 21 utløper angrefristen 14 dager etter at avtalen om tjenesten ble inngått, eller etter at forbrukeren fikk varen i besittelse. Har selgeren ikke opplyst om angreretten, forlenges fristen med tolv måneder. Sjekk datoen først.

Krav om tilbakebetaling kan foreldes. Den alminnelige fristen er tre år (foreldelsesloven § 2).

Hvem kan ta saken

Det er far som er part. Er han i stand, kan han selv gå til motparten. Barna har ikke rett til å føre saken på hans vegne uten fullmakt, vergemandat eller en fremtidsfullmakt som dekker slike saker. Vergemålsloven § 94 om nærståendes representasjonsrett nevner ikke slike krav. Har han demens uten noen fullmakt, må vergemål begjæres hos statsforvalteren.

Kort oppsummert

• Demens alene gjør ikke en avtale ugyldig. Spørsmålet er hva far forsto og hva motparten visste.
• Er far fratatt rettslig handleevne, gjelder vergemålsloven § 24 og reglene om tilbakelevering.
• Er han ikke fratatt handleevnen, kan avtaleloven §§ 30, 31, 33 og 36 sette avtalen til side.
• Bevis som legejournal, notater og vitner er det som avgjør, og avtalens innhold teller også.
• Sjekk angrefristen på 14 dager først, og ikke vent for lenge med kravet.