Delt bevisbyrde i diskrimineringssaker forklart
Delt bevisbyrde betyr at du ikke må bevise hele diskrimineringen selv. Du må legge fram omstendigheter som gir grunn til å tro at du ble diskriminert. Da skal diskrimineringen anses å ha skjedd, med mindre den ansvarlige sannsynliggjør at det likevel ikke skjedde. Regelen står i likestillings- og diskrimineringsloven § 37.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik lyder regelen om bevisbyrde ved diskriminering
Paragrafen er kort. Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd.
Regelen finnes fordi diskriminering sjelden skjer åpent. Den som blir avvist, vet ofte ikke hva som foregikk bak lukkede dører, og det er motparten som sitter på informasjonen om hvorfor valget falt som det gjorde. Hadde du alene måttet bevise motivet, ville mange saker aldri kommet noen vei.
Regelen gjelder både i nemnda og i domstolene, siden den er en del av selve loven.
Første trinn: du legger fram omstendigheter
Det du må gjøre, er å vise konkrete forhold som peker mot diskriminering. Du trenger ikke vise at motparten hadde dårlige hensikter eller sa noe som avslører det. Det holder med omstendigheter som gjør det rimelig å tro at diskriminering har skjedd.
Slike omstendigheter kan være:
- at du ble behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon
- at tidspunktet henger sammen med at du fortalte om svangerskap, tro, sykdom eller bakgrunn
- uttalelser som direkte eller indirekte viser til det vernede grunnlaget
- at begrunnelsen motparten ga, endret seg underveis eller ikke stemmer med dokumentene
- vitner som så eller hørte det som skjedde
Det er ikke nok å si at du føler deg diskriminert. Du må ha noe å vise til. Men det trenger ikke være mye, og det kan bestå av flere små ting som til sammen peker samme vei.
Andre trinn: motparten må sannsynliggjøre en annen forklaring
Når første trinn er oppfylt, flyttes bevisbyrden. Nå er det den ansvarlige som må sannsynliggjøre at diskriminering likevel ikke har skjedd. Det vil si at motparten må vise at det er mer sannsynlig at noe annet var årsaken, for eksempel at den andre søkeren var bedre kvalifisert, at en regel gjaldt for alle, eller at tilfeldigheter avgjorde.
En forklaring som bare er sagt, uten noe som støtter den, veier lite. Motparten må ha dokumenter, rutiner eller vitner som gjør forklaringen troverdig. Klarer den ikke det, skal retten eller nemnda legge til grunn at diskrimineringen skjedde.
Regelen om delt bevisbyrde er ikke det samme som at du automatisk vinner. Hvis du ikke har noen omstendigheter å vise til, er ikke vilkåret for å flytte bevisbyrden oppfylt, og saken avgjøres etter det vanlige.
Hva regelen ikke gjelder
Bevisbyrderegelen sier noe om hvorvidt diskrimineringen skjedde. Den sier ingenting om hva du kan kreve etterpå. Om du får oppreisning eller erstatning, avhenger av andre regler i § 38, blant annet av om motparten kan bebreides. I arbeidsforhold er arbeidsgivers ansvar uavhengig av det. På andre samfunnsområder må den ansvarlige kunne bebreides. Delt bevisbyrde hjelper deg altså med å vise diskrimineringen, men ikke automatisk med ansvarsgrunnlaget utenfor arbeidslivet.
I straffesaker etter § 39 gjelder ikke regelen om delt bevisbyrde. Der er det påtalemyndigheten som må bevise at straffebudet er brutt, etter vanlige strafferettslige regler.
Mateusz blir stoppet i døren
Mateusz og vennen Bjørnar står i kø utenfor en klubb en lørdag. Mateusz kommer fram til inngangen klokken 23.10, og vekteren sier at de har fullt. Bjørnar, som har et norsk navn og står noen meter bak, slipper inn ti minutter senere. Mateusz har aldri vært i klubben før og har ikke fått noen advarsel.
Mateusz skriver ned hva som skjedde samme natt. Han tar et skjermbilde av klubbens Instagram-konto, der de klokken 23.30 skrev at det fortsatt var plass. Bjørnar er villig til å forklare seg.
Dette er omstendigheter som gir grunn til å tro at Mateusz ble stoppet på grunn av etnisitet (som blant annet omfatter nasjonal opprinnelse og språk). Nå er det klubben som må sannsynliggjøre at det likevel ikke skjedde. Klubben kan for eksempel vise vaktloggen og hvorfor den la en maksgrense på 23.10, eller forklare at Mateusz var synlig beruset. Har den ingenting å støtte seg på, skal det legges til grunn at diskriminering har skjedd.
Om han kan få penger, er et annet spørsmål. Siden klubben ikke er hans arbeidsgiver, må han vise at klubben kan bebreides for at han ble avvist.
Slik legger du fram saken
Skriv ned hendelsen med dato, klokkeslett og navn mens den er fersk. Ta bilder og skjermbilder av alt som kan forsvinne, som annonser, innlegg i sosiale medier og meldinger. Be vitner om å skrive ned sin versjon. Finn ut hva som ble sagt til andre i samme situasjon, hvis du kan.
Sett saken opp kronologisk. Nemnda og retten vil se hva som skjedde og i hvilken rekkefølge, og hva den andre parten sa som begrunnelse. Hvilke bevis nemnda legger vekt på, står i dokumentasjonen nemnda legger vekt på.
Bevisbyrde ved diskriminering i arbeidslivet er behandlet særskilt i bevisbyrde ved diskriminering i arbeidslivet. Lovteksten ligger under likestillings- og diskrimineringsloven.
Kort oppsummert
- Bevisbyrde ved diskriminering er delt: du legger fram omstendigheter som gir grunn til å tro at du ble diskriminert.
- Deretter må den ansvarlige sannsynliggjøre at diskriminering likevel ikke skjedde.
- Du trenger ikke bevise motivet, men en ren påstand er ikke nok.
- Regelen gjelder ikke i straffesaker etter § 39.
- Hvem som må betale, og om motparten kan bebreides, er egne spørsmål som delt bevisbyrde ikke avgjør.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.