Kan jeg bruke bilder jeg finner på Google på nettsiden til bedriften?
Nei, ikke uten tillatelse. Bilder du finner i et bildesøk på Google er som regel vernet av opphavsrett, og søkemotoren gir deg ingen rett til å bruke dem. For å bruke et bilde på nettsiden til bedriften trenger du samtykke eller lisens fra fotografen eller den som har rettighetene. Trygge alternativer er bilder du har tatt selv, bilder du har kjøpt lisens til og bilder du har fått skriftlig tillatelse til å bruke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor bilder fra Google normalt er vernet
At et bilde er lett å finne på nettet, betyr ikke at det er fritt. Opphavsretten oppstår når bildet blir til, og den må ikke registreres eller merkes. Etter åndsverkloven § 23 har den som lager et fotografisk bilde enerett til å lage eksemplar av det og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Er bildet i tillegg et fotografisk verk, med original og individuell skapende innsats, gjelder reglene om åndsverk (§ 2).
Å legge et bilde på en nettside er å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Det er en av tingene bare rettighetshaveren kan tillate. Bruker du bildet i bedriftens nettbutikk, på Facebook-siden eller i et nyhetsbrev, er det dessuten bruk i næringsvirksomhet. Her er det ingen privatbruksregel som hjelper deg.
Bildesøket på Google viser forhåndsvisninger av bilder fra andre sider. Det gir ikke lisens. Å laste ned bildet og legge det ut på egen side gir heller ikke noe lovlig grunnlag for videre bruk.
Når et bilde likevel kan brukes
Noen bilder kan brukes uten å spørre eller betale, men du må kunne vise hvorfor.
- Vernetiden er utløpt. For et vanlig fotografisk bilde varer eneretten i fotografens levetid og 15 år etter dødsåret, men minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget (§ 23). For fotografiske verk er vernetiden fotografens levetid og 70 år (§ 11). Du må vite hvem fotografen er og når bildet ble laget.
- Fotografen har gitt en lisens som dekker bruken din. Mange bildebanker og bildesamlinger har egne vilkår. Noen lisenser krever navngivelse, noen forbyr bruk i kommersiell sammenheng, og noen forbyr endringer. Les vilkårene for akkurat dette bildet, og sjekk at de dekker et bedriftsbruk.
- Du har fått skriftlig samtykke. En e-post fra fotografen eller rettighetshaveren er nok til å dokumentere avtalen, så lenge den sier hva du får bruke bildet til.
Retten til å sitere har en smal grense. Etter § 29 kan du sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Det er laget for å støtte en omtale eller et resonnement, ikke for å pynte en nettside. Å bruke et bilde som illustrasjon til et salgsinnlegg faller som regel utenfor.
Byggverk kan fritt avbildes (§ 31), så du kan selv fotografere en bygning og bruke bildet. Det gir ingen rett til å bruke en annens fotografi av bygningen.
Er det mennesker på bildet
Selv om du har fotografens lisens, kan det være et problem om en person er avbildet. Etter § 104 kan et fotografi som avbilder en person ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede, med unntak for blant annet bilder der personen er mindre viktig enn hovedinnholdet, og bilder av forsamlinger eller hendelser av allmenn interesse. Reklame og markedsføring faller sjelden inn under unntakene. Få derfor tillatelse også fra dem som vises.
Slik finner du bilder du kan bruke
Det trygge er å bygge opp en liten rutine:
- Ta bildene selv. Produktbilder tatt med mobil er vernet til din fordel, og du kan bruke dem fritt.
- Kjøp lisens fra en bildebank, og lagre kvitteringen og lisensvilkårene sammen med bildet.
- Bruk en fotograf du har skriftlig avtale med om hva bildet kan brukes til, hvor lenge og i hvilke kanaler.
- Skriv ned opphavet til hvert bilde på en liste: hvem tok det, hvor kom det fra og hva sier lisensen.
Få alt i skrift. En muntlig «bruk det du vil» er vanskelig å bevise senere.
Hva skjer hvis du allerede har brukt bilder fra nettet
Rettighetshaveren kan kreve at bruken stanses (§ 78), og den som handler forsettlig eller uaktsomt må betale vederlag og erstatning (§ 81). Fjern bildet så snart du er klar over problemet, og ta vare på kopi av hvordan og når det lå ute. Hva fotografen kan kreve, og hvordan du møter en faktura, er gjennomgått i faktura fra fotograf for bilde fra nettet.
Dag og blomsterbutikken
Dag driver en liten blomsterbutikk i Tønsberg og skal lage nettbutikk. Han søker «buketter bryllup» i Googles bildesøk og laster ned åtte bilder til forsiden. Tre av dem er fra en bryllupsfotograf i Oslo, resten fra blogger.
Randi, som er Dags regnskapsfører, sier at det er risikabelt. Dag leser etter og forstår at han ikke har noen lisens til bildene. Han bytter ut bildene med egne bilder av butikkens buketter, og for to bilder av bryllupsbuketter betaler han en bildebank 350 kroner per bilde. Han tar vare på kvitteringen og lisensvilkårene. Til et innlegg om en lokal blomsterfestival ber han fotografen skriftlig om å få bruke ett bilde, og får svar på e-post.
Gunnar, som driver et konkurrerende blomsterutsalg, hadde i mellomtiden brukt bilder fra nettet uten å spørre. Han fikk en faktura fra en fotograf og måtte fjerne bildene fra siden.
Kort oppsummert
- Bilder du finner i Google-søk er som regel vernet, og bildesøket gir ingen rett til å bruke dem på nettsiden til bedriften.
- Du må ha samtykke eller lisens fra den som har rettighetene. Be om det skriftlig.
- Bilder kan være frie hvis vernetiden er utløpt, men du må kunne dokumentere det.
- Retten til å sitere er snever og dekker ikke pynt på en nettside.
- Er personer avbildet, trenger du også samtykke fra dem. Bruk egne bilder eller kjøp lisens.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.