Kan jeg bruke et bilde jeg fant på Google i bloggen min?
Nei, ikke uten videre. At du finner et bilde ved å søke på Google, betyr ikke at det er fritt til bruk, og et bilde fra Google på bloggen din krever som hovedregel tillatelse fra fotografen eller en lisens som dekker bruken. Fotografen har enerett til å gjøre bildet tilgjengelig for allmennheten, og en blogg er offentlig. Bruker du bildet likevel, kan du bli møtt med krav om vederlag og erstatning. Trygge alternativer er egne bilder, bilder med en tydelig lisens og bilder du har fått uttrykkelig lov til å bruke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor Google ikke gir deg rett til bildet
Google er en søkemotor. Den viser bilder som andre har lagt ut, og den eier ikke rettighetene til dem. Treffene du ser, er som regel små utsnitt som peker videre til en nettside der fotografen, et byrå eller en bedrift har publisert bildet.
Etter åndsverkloven § 23 har den som lager et fotografisk bilde enerett til å lage eksemplarer av det og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Eneretten gjelder også enkle bilder uten kunstnerisk preg, så det er ikke nødvendig at fotografiet er særlig godt for å være vernet. Vernetiden er lang: fotografens levetid og 15 år etter dødsåret, og minst 50 år fra bildet ble laget.
Det finnes ingen regel om at bilder som ligger åpent på nett, er til fri bruk. Mangler det en copyright-merking, endrer det heller ingenting. Vernet oppstår når bildet lages.
Hva som regnes som bruk på bloggen
Når du laster et bilde opp på bloggen din, skjer det to ting som loven regner som eneretten: du lager en kopi på tjeneren din, og du gjør bildet tilgjengelig for hvem som helst. Det spiller liten rolle om bloggen er et hobbyprosjekt, har få lesere eller ikke gir inntekt. En privat blogg som alle kan lese, er ikke privat bruk.
Unntaket for kopiering til privat bruk i åndsverkloven § 26 gjelder bare eksemplar du lager for deg selv, og bare når det ikke skjer i ervervsøyemed. Å publisere på nett faller utenfor.
Sitatretten i § 29 er snever. Du kan sitere fra et offentliggjort verk «i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger». Det er laget for å la deg bruke utdrag i en diskusjon, ikke for å pynte et innlegg. Et bilde som bare er illustrasjon, er sjelden et sitat i lovens forstand.
Slik får du lov til å bruke et bilde
Det er fire hovedveier.
Du kan ta bildet selv. Da eier du det, og du kan bruke det fritt, med forbehold for hvem som er avbildet (se under).
Du kan spørre fotografen eller den som eier bildet. En kort e-post med bildets adresse, hvor du vil bruke det og hvor lenge, er nok til å få svar. Be om tillatelsen skriftlig og ta vare på den.
Du kan bruke bilder fra en bildebank eller et bibliotek med lisens som tillater bruken. Mange tilbyr gratis bilder, og noen fotografer legger ut verk under åpne lisenser, for eksempel Creative Commons. Vilkårene varierer. Noen krever at du oppgir fotografens navn, andre forbyr redigering eller bruk i forretningsvirksomhet. Les lisensen, ikke bare overskriften.
Du kan kjøpe en lisens. Prisen avhenger av bruken og bildet.
Når du bruker et bilde du har lov til å bruke, har fotografen fortsatt rett til å bli navngitt «slik som god skikk tilsier» når det er praktisk mulig, jf. § 5. Det kan ikke avtales bort uten videre.
matbloggen til Tuva
Tuva driver en matblogg om bakst. Til et innlegg om kanelboller søker hun på Google og finner et ferdig stylet bilde. Hun lagrer det og laster det opp. Tre uker senere får hun en e-post fra et bildebyrå som viser at bildet er deres, med et krav på 4 800 kroner.
Tuva hadde ingen tillatelse. Bildet er vernet, og byrået har rett til rimelig vederlag for bruken etter § 81. Byrået kan også kreve erstatning for skade, og hvis bruken var forsettlig eller grovt uaktsom, kan det kreve det dobbelte av et rimelig vederlag. Tuva kan be om å få se hva en lisens til en blogg faktisk koster. Er 4 800 kroner mye mer enn byråets egen listepris for liknende bruk, har hun grunn til å forhandle. Hun bør uansett fjerne bildet med en gang og skrive til byrået at hun har gjort det.
Hadde hun i stedet tatt bilde av sine egne boller på kjøkkenbenken, hadde det ikke vært noe krav.
Når bildet viser en person
Vern av opphavsretten er ett spørsmål. Et annet er om den avbildede har samtykket. Etter åndsverkloven § 104 kan et fotografi av en person ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke, med noen unntak, blant annet når personen er mindre viktig enn bildets hovedinnhold. Bilder av private personer, eller av barn, bør du ikke publisere uten at du har spurt.
Hva som skjer hvis du bruker bildet uten lov
Brudd på eneretten er straffbart, med bot eller fengsel inntil ett år etter § 79. I praksis møter private bloggere vanligvis en sivil henvendelse fra en rettighetshaver eller et byrå som krever betaling og at bildet fjernes. Rettighetshaveren kan også kreve forbud mot gjentakelse.
Er du i god tro, altså du trodde ikke at bildet var vernet, skal du i utgangspunktet betale rimelig vederlag for bruken, ikke mer. At du ikke visste, fritar deg likevel ikke for å betale. Skal et krav til retten, må saken reises ved Oslo tingrett (§ 85).
Foreldelsesloven § 2 setter en alminnelig frist på tre år for pengekrav, men starttidspunktet har egne regler, så du kan ikke regne med at et gammelt krav er borte.
Kort oppsummert
- Et bilde fra Google er ikke fritt til bruk. Fotografen har enerett etter åndsverkloven.
- Å legge bildet på en offentlig blogg er å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, også om bloggen er liten.
- Du kan bruke egne bilder, bilder du har fått tillatelse til, eller bilder med en lisens som dekker bruken.
- Ved ulovlig bruk kan rettighetshaveren kreve vederlag og erstatning, og i verste fall er det straffbart.
- Viser bildet personer, trenger du som regel også samtykke fra dem.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.