Kan foreldrene bruke barnets penger på familiens vanlige utgifter?
Nei, som hovedregel kan ikke foreldrene bruke barnets penger på familiens vanlige utgifter. Pengene tilhører barnet, og foreldrene som verger skal ivareta barnets interesser. Foreldrene har selv plikt til å forsørge barnet etter evne, og barnets penger er ikke en reserve til husleie, strøm eller bil. Barnets egne utgifter kan det være grunn til å dekke fra barnets midler, men loven trekker ikke en skarp grense, og er du i tvil, bør du spørre statsforvalteren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Spørsmålet melder seg gjerne når familieøkonomien er stram og barnet har penger stående, kanskje fra en arv eller et erstatningsoppgjør. Mange foreldre tenker at pengene jo står i familien, og at de kan brukes til felles beste. Loven ser det annerledes.
Hvem pengene tilhører
Pengene er barnets. Foreldrene er barnets verger så lenge de har foreldreansvar (vergemålsloven § 16), og vergen handler på barnets vegne i økonomiske forhold (vergemålsloven § 17). Det gir foreldrene rett til å forvalte pengene, men ikke til å eie dem.
Vergen skal innenfor mandatet ivareta barnets interesser (vergemålsloven § 31). Den hovedregelen avgjør de fleste spørsmål om bruk: kommer utgiften barnet til gode, eller er det noen andre som får nytte av den?
Barnets utgifter og familiens felles utgifter
Loven har ingen liste over hva barnets penger kan brukes til. Den sier at vergen dekker utgiftene til den som er under vergemål med de inntektene vedkommende har (vergemålsloven § 37). Samtidig har foreldrene plikt til å bære utgiftene til forsyting og utdanning av barnet etter evne og etter sine økonomiske kår, når barnet ikke selv har midler til det (barnelova § 66).
Setningen «når barnet ikke selv har midler» må leses sammen med at vergen skal ivareta barnets interesser. Den gir ikke foreldrene fri rett til å trekke på barnets formue. Den viktigste skillelinjen går mellom to typer utgifter.
Utgifter som er knyttet til barnet, kan det være naturlig å dekke fra barnets penger når barnets økonomi tåler det. Eksempler er en datamaskin til barnet, kostnader til en aktivitet barnet har fått lyst til, en reise barnet selv skal på eller en egenandel på tannbehandling. Det er utgifter som kommer barnet direkte til gode.
Utgifter som familien har uansett, hører ikke hjemme på barnets konto. Husleie, strøm, mat til hele husstanden, bilen, ferie for alle og avdrag på foreldrenes lån er foreldrenes eget ansvar. Barnet har ikke noe særlig økonomisk ansvar for at familien klarer seg.
Noen utgifter ligger i grenseland. En felles ferie der barnet også er med, er ett eksempel. Her må det vurderes hva som er barnets del, og om utgiften står i forhold til barnets formue. Loven gir ikke regler for slike tilfeller, så det som teller, er at bruken kan forsvares ut fra barnets interesser.
Når vergen er inhabil
En verge er inhabil, altså utelukket fra å handle, når vergen selv eller noen som står vergen nær, har en interesse i saken som strider mot barnets (vergemålsloven § 34). Å bruke barnets penger til å dekke foreldrenes eget behov er et typisk tilfelle, siden foreldrene da sparer egne penger på barnets bekostning.
Som nærstående regnes blant annet ektefelle, samboer, slektninger i rett opp- og nedstigende linje og søsken. Det gjelder også om pengene skal brukes på en stefar eller en søster, og ikke bare på foreldrene selv.
Hvis statsforvalteren forvalter pengene
Har barnet finansielle eiendeler over grensen som er satt i forskrift, forvaltes de som hovedregel av statsforvalteren (vergemålsloven § 48 og § 49). Da kan ikke foreldrene bruke pengene på egen hånd. De må kontakte statsforvalteren, som vurderer om uttaket er til barnets beste.
Thomas og Nora
Thomas og Nora har felles foreldreansvar for Jakob på ti, som har fått 120 000 kroner i erstatning etter en trafikkskade. Pengene står på en konto i Jakobs navn. Familien har fått dyrere strøm og høyere boliglån, og Thomas tenker at han kan ta 30 000 kroner fra Jakobs konto til å dekke et par måneders utgifter.
Nora er skeptisk. De ser på hva loven sier. Strøm og lån er familiens utgifter, som de selv må dekke. De bestemmer seg for å ikke røre pengene til det formålet.
Året etter trenger Jakob briller og tannregulering som ikke dekkes av det offentlige, i alt 18 000 kroner. De vurderer å dekke dette fra Jakobs konto. Det er en utgift som kommer ham direkte til gode, og beløpet er i forhold til formuen. De spør likevel statsforvalteren før de tar pengene, siden foreldrene også har en alminnelig forsørgelsesplikt for slike utgifter. Statsforvalteren svarer at det er forsvarlig.
Hva hvis pengene allerede er brukt
Pengene tilhører barnet, og barnet kan kreve dem tilbake. Når barnet blir myndig, kan det selv kreve oppgjør for det som er brukt feil. Statsforvalteren kan også gripe inn, og i alvorlige tilfeller kan retten frata en forelder vergemålet hvis hensynet til barnet tilsier det (vergemålsloven § 19). Det er sjelden aktuelt, men det viser hvor alvorlig loven ser på det.
Ber barnet selv om å få bruke egne penger, skal vergen høre barnets mening. Et barn over 15 år råder selv over det det har tjent og over penger det har fått til egen rådighet (vergemålsloven § 12).
Kort oppsummert
- Foreldrene kan ikke bruke barnets penger på familiens vanlige utgifter. Barnets penger tilhører barnet.
- Vergen skal ivareta barnets interesser og er inhabil ved interessekonflikt.
- Utgifter som kommer barnet direkte til gode, kan dekkes fra barnets penger når økonomien tåler det.
- Forvalter statsforvalteren pengene, må foreldrene søke om uttak.
- Er du i tvil om å bruke barnets penger, spør statsforvalteren før du tar pengene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.