Kan jeg bruke andres videoer i reklame når jeg krediterer dem?
Nei. Å kreditere den som har laget en video, gir ikke rett til å bruke den i reklame. Du trenger samtykke eller lisens fra den som har rettighetene til videoen. Retten til å bli navngitt kommer i tillegg til retten til å bestemme om videoen kan brukes, og gjør ikke tillatelsen overflødig. Be om en skriftlig tillatelse som sier hvor, hvor lenge og til hvilken pris du kan bruke videoen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor kreditering ikke er nok
Den som har laget en video, har opphavsrett til den som filmverk, jf. åndsverkloven § 2. Opphavsretten gir enerett til å lage eksemplarer og til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Når du laster opp en annens video på din egen konto, gjør du begge deler.
Rett til navngivelse er en egen rett. Etter § 5 har opphaveren krav på å bli navngitt slik god skikk tilsier, når verket brukes. Navngivelsen kommer i tillegg til tillatelsen. Den som navngir, men ikke har fått lov, har fortsatt brutt eneretten.
Mange tror at «foto: Camilla» eller «video: @brukernavn» gjør bruken lovlig. Det er en misforståelse. Kreditering viser hvem som har laget videoen, men det er opphaveren som bestemmer om, hvor og til hva den kan brukes.
I noen tilfeller kan en kreditering tvert imot gjøre bruken verre. Den viser at du visste hvem rettighetshaveren var, og at du likevel ikke spurte.
Unntaket for sitat passer sjelden
Åndsverkloven tillater sitat fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger (§ 29). Sitatretten gjelder når du viser frem et utdrag for å kommentere, kritisere eller belyse noe.
Reklame for din egen virksomhet er et annet formål. Når en annens video brukes for å selge dine varer eller tjenester, er det vanligvis ikke et sitat. Du bør derfor regne med at du trenger tillatelse selv om bruken er kort.
Reglene om kopiering til privat bruk hjelper heller ikke, siden de bare gjelder det som ikke skjer i ervervsøyemed.
Flere kan ha rettigheter i samme video
En video er ofte satt sammen av flere deler, og hver del kan ha en egen eier.
- Filmverket, altså selve videoen, tilhører den som har laget den, eller den som arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren har avtalt rettighetene med.
- Musikken i videoen har egne rettighetshavere, og kan være mer krevende å klarere enn selve filmen.
- Personene som vises, har egne rettigheter. § 104 krever samtykke fra den avbildede før et fotografi gjengis eller vises offentlig, med noen få unntak, og personvernreglene kommer i tillegg.
- Merkevarer, kunstverk eller bygg som synes i bildet, kan også ha beskyttelse.
Spør derfor om fotografen eller skaperen kan gi deg rettighetene til alt som er med, eller bare til videoen selv. Du kan ikke gi bort rettigheter du ikke har, og det samme gjelder den du får videoen fra.
Slik får du tillatelse
Lov til å bruke videoen får du fra den som har rettighetene. Det kan være skaperen selv, en arbeidsgiver, en produksjonsbedrift eller en agent.
Tillatelsen bør være skriftlig. En e-post er bedre enn en melding på sosiale medier som kan slettes. Den bør si:
- Hvilken video det gjelder, med lenke eller filnavn.
- Hvor du kan bruke den, for eksempel egen nettside, sosiale medier eller betalte annonser.
- Hvor lenge tillatelsen gjelder, og om den kan fornyes.
- Om du kan klippe eller endre videoen. Endringer som krenker opphaverens anseelse eller egenart er ikke lov, selv om du har fått tillatelse til å bruke verket (§ 5).
- Hva det koster, og om kreditering er et vilkår.
Vil du bruke kundenes egne videoer, som i en kampanje der kunder legger ut klipp med en tagg, må du be om uttrykkelig tillatelse til å bruke dem i annonser. At en kunde har lagt ut en video med taggen din, betyr ikke at du har fått lov til å bruke den i reklame.
Selma og kundens video
Selma driver en klesbutikk i Tromsø. En kunde, Amina, har lagt ut en video der hun prøver en jakke fra butikken. Videoen får mye oppmerksomhet. Selma laster den ned og bruker den i en annonse på butikkens konto, med teksten «Video: Amina».
To dager senere skriver Amina at hun ikke har gitt lov. Hun har ikke tenkt å kreve penger, men vil ha videoen fjernet. Selma tar den ned med en gang.
Hadde Amina krevd vederlag, kunne hun etter § 81 kreve rimelig vederlag for bruken og erstatning for skade. Var Selmas bruk forsettlig eller grovt uaktsom, kan kravet bli det dobbelte av rimelig vederlag. Amina kunne i tillegg ha sagt nei til at hennes eget bilde vistes i reklame.
Selma løser det slik for fremtiden. Hun sender en melding til Amina og spør om hun kan få bruke videoen i annonser i tre måneder, mot at Amina får et gavekort på 500 kroner. Amina sier ja i en e-post som Selma lagrer.
Hva du risikerer
Bruker du videoen uten tillatelse, kan rettighetshaveren kreve vederlag og erstatning, forby videre bruk og kreve at kopiene fjernes. Plattformene fjerner også ofte innhold etter klage fra rettighetshavere.
Overtredelser kan straffes med bøter eller fengsel etter åndsverkloven § 79, men de fleste saker avgjøres med et krav om betaling og at videoen tas ned.
Kort oppsummert
- Å kreditere skaperen gir ikke rett til å bruke en annens video i reklame.
- Retten til å bli navngitt kommer i tillegg til eneretten, og gjør ikke tillatelsen overflødig.
- Sitatretten passer vanligvis ikke når du bruker videoen til å markedsføre dine egne varer.
- Ber du om tillatelse til å bruke andres videoer i reklame, få det skriftlig, med medier, varighet og pris.
- Brudd gir krav om vederlag og erstatning, og videoen må tas ned.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.