Kan borettslaget nekte meg som andelseier på grunn av opprinnelsen min?
Nei, et borettslag kan ikke nekte deg som andelseier på grunn av opprinnelsen din. Er det bestemt i vedtektene at nye andelseiere må godkjennes, kan godkjenning bare nektes når det er saklig grunn, og etnisitet er etter borettslagsloven § 1-5 aldri en saklig grunn. Får du nei på det grunnlaget, er det diskriminering, og du kan få nektelsen prøvd for domstolene og klage til Diskrimineringsnemnda.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når borettslaget i det hele tatt kan nekte
Mange borettslag har ingen godkjenningsordning. Da kan hvem som helst kjøpe andelen, så lenge vilkårene i borettslagsloven og vedtektene er oppfylt. Det er først når vedtektene sier at ny andelseier skal godkjennes av laget at styret og generalforsamlingen får noe å si om saken.
Selv da er adgangen til å nekte snever. Etter borettslagsloven § 4-5 kan godkjenning ikke nektes uten saklig grunn. Kommer ikke en melding om nektelse fram til kjøperen innen tjue dager etter at søknaden kom fram til laget, regnes godkjenning som gitt. Går fristen ut uten svar, er du godkjent.
Vedtektene kan også ha andre vilkår for eierskifte, men slike vilkår kan ikke fastsettes uten saklig grunn (§ 4-4).
Husk også at borettslaget kan ha forkjøpsrett ved salg av andeler, om vedtektene sier det. Forkjøpsrett gir andelseiere eller andre i laget rett til å tre inn i kjøpet. Den retten kan heller ikke utøves på en måte som tar hensyn til etnisitet (§ 1-5). Et lag kan altså ikke bruke forkjøpsrett som en bakvei for å stoppe en kjøper det ikke liker opprinnelsen til.
Diskriminering kommer sjelden fram som en åpen begrunnelse. Oftere kommer den som et argument om «stemningen i bygget», en uklar henvisning til «hva naboene tror» eller et krav om ekstra dokumentasjon som andre kjøpere ikke blir bedt om. Et avslag som mangler konkret begrunnelse, eller som bygger på forhold andre kjøpere ikke blir vurdert etter, er et varselsignal.
Hva som aldri er saklig grunn
Borettslagsloven § 1-5 er klar. I vedtektene kan det ikke settes vilkår for å være andelseier som tar hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Slike forhold kan heller ikke regnes som saklig grunn til å nekte godkjenning av en andelseier eller bruker, eller ha vekt når laget bruker forkjøpsrett.
Paragrafen sier også at ved diskriminering gjelder likestillings- og diskrimineringsloven. Etnisitet omfatter blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. «De passer ikke inn i miljøet», «vi har fått mange utlendinger i blokka» og «naboene er bekymret» er ikke saklige grunner. De peker rett på det loven forbyr.
Hva som er saklig grunn, er ikke definert i loven. Det må være noe ved søkeren eller kjøpet som har med laget å gjøre, og det må kunne forklares uten å vise til et vernet forhold. Et eksempel kan være at kjøperen ikke oppfyller et lovlig vedtektsvilkår.
Zainab og andelen i Bergen
Zainab flytter fra Somalia til Bergen og har bodd i Norge i åtte år. Hun jobber som lærer og har kjøpt en treroms andel i et borettslag for 3 150 000 kroner, finansiert med 20 prosent egenkapital og et banklån. Vedtektene sier at nye eiere må godkjennes av styret.
Styret behandler søknaden i et møte og vedtar å nekte. Begrunnelsen i brevet er at «sammensetningen i bygget ønskes beholdt», og et styremedlem skriver i en e-post til meglerne at flere naboer har sagt at de «helst ikke vil ha flere fra Afrika i oppgangen».
Her er begrunnelsen åpent knyttet til etnisitet. Det er ikke saklig grunn, og nektelsen er i strid med borettslagsloven § 1-5. Zainab har dessuten svært sterke bevis i e-posten. Hun kan også regne med at styret må sannsynliggjøre at nektelsen ikke skyldtes opprinnelsen hennes (§ 37 i diskrimineringsloven), noe de vil ha liten mulighet til.
Slik går du frem når du får nei
Be styret om en skriftlig begrunnelse hvis du ikke har fått en. Be om å få se saksdokumentene og protokollen fra styremøtet så langt det er mulig. Sikre e-poster, meldinger og notater om hva som ble sagt, og skriv ned hvem som var til stede.
Svar skriftlig på nektelsen og gjør klart at du mener den er i strid med § 1-5.
Borettslagsloven § 4-5 omtaler søksmål om godkjenningsnektelsen. Domstolen kan avgjøre at du har rett til å erverve andelen, og tingretten kan i en kjennelse gi deg adgang til å bruke boligen mens saken pågår. Forliksrådet kan ikke ta avgjørelse om slik bruksrett. Hvis du allerede har kjøpt, har du ikke rett til å bruke boligen før godkjenning er gitt eller retten har avgjort at du kan erverve andelen.
Du kan i tillegg klage til Diskrimineringsnemnda, som håndhever diskrimineringsloven på alle samfunnsområder. Det er gratis, men nemnda kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidslivet. Det kravet må du bringe til domstolene. Les også hva som skjer når borettslaget nekter å godkjenne kjøpet og om forkjøpsrett i borettslag.
Kort oppsummert
- Et borettslag kan bare nekte godkjenning av en ny andelseier hvis vedtektene krever godkjenning, og da bare med saklig grunn (§ 4-5).
- Borettslagsloven § 1-5 slår fast at etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og andre vernede forhold ikke er saklig grunn.
- Kommer nektelsen ikke fram til deg innen tjue dager etter at søknaden kom fram til laget, regnes godkjenning som gitt.
- Sikre begrunnelsen og alt som er sagt, og krev skriftlig svar fra styret.
- Når borettslaget nekter deg som andelseier på grunn av opprinnelse, kan du reise søksmål og klage gratis til Diskrimineringsnemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.