Må borettslaget ha en evakueringsplan for beboere som trenger hjelp?
Nei, borettslagsloven pålegger ikke laget å lage en evakueringsplan for beboere som trenger hjelp, og styret må heller ikke kartlegge hvem som ikke kan berge seg selv. Brannreglene stiller krav til eieren av bygget om røykvarslere, kontroll av sikkerhetsutstyr og informasjon, men de nevner ikke personlige evakueringsplaner. Plikten til å kartlegge utsatte grupper ligger hos kommunen. Styret kan likevel gjøre mer enn loven krever, og du kan selv be om tiltak som gjør det tryggere å bo der.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om evakueringsplan i borettslag
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneBorettslagsloven har ingen regel om evakueringsplaner. Styret skal lede laget i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i generalforsamlingen (§ 8-8), men loven pålegger det ikke å finne ut hvem i blokka som trenger hjelp for å komme seg ut.
Brannreglene ligger i en annen regelsamling. Forskrift om brannforebygging legger plikter på eieren av bygget, og i et borettslag er det laget som eier bygningen. Eieren skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for bygget (§ 4) og sørge for at utstyr som skal oppdage brann eller begrense skadene blir kontrollert og vedlikeholdt (§ 5). Boligene skal ha brannalarmanlegg eller nok røykvarslere, og de skal ha slokkeutstyr (§ 7). Eieren skal også gjøre dem som bruker bygget kjent med kravene som gjelder for bruken.
Ingen av disse bestemmelsene sier at eieren må lage en egen plan for hver beboer som har vanskeligheter med å gå. Loven gir derfor ikke den enkelte noe krav på en slik plan fra styret.
Hvem som skal kartlegge utsatte grupper
Forskriften sier at kommunen skal kartlegge hvor stor sannsynligheten for brann er, og hva brann kan føre til. Kommunen skal også kartlegge utsatte grupper som har særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann (§ 14). Den oppgaven ligger hos kommunen og brannvesenet, ikke hos borettslaget.
Styret har ingen lovfestet rett til å kreve at beboere opplyser om helse eller funksjonsevne. Opplysninger om helse er dessuten særlig beskyttet i personvernreglene. Vil styret samle inn slik informasjon, bør det være frivillig, og den som svarer, må vite hva opplysningene skal brukes til og hvem som får se dem.
Hva du kan be om hvis du ikke kommer deg ut selv
Er du eller noen i husstanden din avhengig av hjelp for å komme ut av bygget, kan du ta det opp med styret. Du har noen rettigheter å bygge på. En andelseier kan med godkjenning fra styret gjennomføre tiltak på eiendommen som trengs på grunn av nedsatt funksjonsevne hos en som bruker boligen, og styret kan ikke nekte uten saklig grunn (§ 5-11 andre ledd). I et sameie gir eierseksjonsloven § 26 en tilsvarende rett til tiltak på fellesarealene, og også der må styret ha en saklig grunn for å si nei.
Inne i din egen bolig kan du ordne mye selv. En røykvarsler med blinkende lys eller vibrasjon hjelper den som hører dårlig. Du kan bli enig med en nabo om å ta kontakt hvis alarmen går. Og du kan gjøre deg kjent med hva du skal si til nødsentralen på 110: adressen, etasjen og at du ikke kommer deg ned trappene alene.
Mehmet i femte etasje
Mehmet Aydin (79) bor i en blokk med fem etasjer og heis. Etter et hoftebrudd bruker han rullator og klarer ikke trappene uten hjelp. Heisen skal ikke brukes under en brann, og det vet både Mehmet og datteren Aisha.
Aisha skriver til styret og ber om en evakueringsplan for faren. Styreleder Solveig svarer at loven ikke pålegger laget å lage slike planer, men at styret gjerne vil bidra. Styret sender en påminnelse til alle om at trappeoppgangen skal holdes fri, og tar røykvarslere og slokkeutstyr opp på neste styremøte. Mehmet gir samtykke til at naboen i fjerde etasje, Tormod, får vite at han trenger hjelp om alarmen går. Aisha går gjennom med faren hva han skal si når han ringer 110.
Ingenting av dette hviler på en plikt for laget. Det er tiltak som styret og naboene kan gjøre fordi de vil, og som Mehmet selv har bedt om.
Hva styret kan gjøre uten at loven krever det
Styret står fritt til å gjøre mer enn loven krever. Det kan ta brannsikkerhet opp på generalforsamlingen, dele ut en enkel veiledning om hva beboerne skal gjøre om alarmen går, og kontrollere at utstyret i bygget virker. Det siste er et krav i forskriften uansett.
Styret kan også invitere beboere til å si fra hvis de trenger hjelp ved en evakuering. En slik liste bør ikke henge i oppgangen eller ligge åpent for alle. Den bør bare være tilgjengelig for dem som trenger den, og beboerne bør kunne trekke seg når som helst.
Har laget en branninstruks, kan den nevne hvor samlingsplassen er og hvem som varsler hvem. Det er et valg laget tar, og det binder ikke den enkelte beboer.
Gjelder det samme i sameie?
Ja. Eierseksjonsloven har heller ingen regler om evakueringsplaner. Brannforskriftens plikter følger eieren av hvert byggverk. Røykvarsleren inne i din egen seksjon er normalt ditt ansvar som seksjonseier, mens bygningsdeler og utstyr i fellesarealene er sameiets. Rettighetene til tilrettelegging finner du i eierseksjonsloven § 26.
Kort oppsummert
- Borettslaget har ingen lovpålagt plikt til å lage en evakueringsplan for beboere som trenger hjelp.
- Brannreglene krever røykvarslere, slokkeutstyr og kontroll av sikkerhetsutstyr, ikke personlige planer.
- Kommunen skal kartlegge utsatte grupper, ikke styret.
- Du kan be om tiltak etter § 5-11 hvis du har nedsatt funksjonsevne, og styret trenger en saklig grunn for å nekte.
- Opplysninger om helse bør bare deles frivillig og med klart formål.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.